Rekordsettende havtemperaturer har indusert en pågående massebleking som setter nesten tre fjerdedeler av verdens korallrev i fare, rapporterte i forrige måned US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) Coral Reef Watch.

Dette er en ytterligere advarsel om klimakrisa, der arbeiderklassen og de fattige over hele verden bærer hovedtyngden av konsekvensene der den globale temperaturen stiger, inkludert i havene.

Den nåværende globale hendelsen av korallbleking (GCBE4) er den fjerde som dokumenteres, som har vart siden februar 2023. NOAA kunngjorde det offisielt i april 2024. Blekingen har påvirket korallrev i alle store havbassenger og i nesten 70 land, deriblant i USA (spesielt i Florida), Brasil, Panama, Costa Rica, Tuvalu, Fiji og Australia.

Korallbleking oppstår når korallene ikke lenger er i stand til å støtte livsviktige symbiotiske mikroorganismer kalt zooxanthellae. Disse zooxanthellae-algene besørger avgjørende næringsstoffer til korallen, som den foruten ikke lenge kan overleve. Når de omkringliggende vanntemperaturene når høyere nivåer enn den termiske grensa som tillater den symbiotiske relasjonen, driver korallen ut algene og gjør organismen hvit, en prosess kjent som bleking.

Den siste slike hendelsen – GCBE3 – fant sted fra 2014 til 2017, og berørte 65,7 prosent av verdens korallrev. GCBE4 har, fra de siste tallene fra midten av juli, plassert 72,9 prosent av korallrevene i fare for bleking. Dette gjør hendelsen til den mest utbredte som er registrert. Den er på god vei til å bli den mest alvorlige, der NOAA må introdusere tre ytterligere nye varmevarslingsnivåer siden GCBE3.

Som ett eksempel er Great Barrier Reef (GBR) i Australia – verdens største korallrev – blitt påvirket som del av GCBE4. WSWS advarte i 2016 om implikasjonene av den ødeleggende hendelsen med det årets massebleking, som rammet nesten 70 prosent av GBRs koraller på grunt vann.

Siden den gang har fire hendelser av massebleking skapt kaos for GBRs helsetilstand, der den siste hendelsen ser ut til å bli den mest katastrofale av alle. En nylig studie publisert i Nature fant at GBR-havtemperaturene er høyere enn på noe tidspunkt de 400 siste årene. Den uttalte: «Den eksistensielle trusselen mot GBR-økosystemet fra menneskeskapte [menneske-induserte] klimaendringer er nå realisert.»

August 2023 markerte et rekordhøyt nivå for overflatetemperaturer i globale hav (SST) på 20,98 °C. Disse temperaturene har fortsatt, med målinger i juni 2024 på 20,85 °C. I gjennomsnitt har jordas hav blitt varmet opp rundt 0,88 °C siden 1850-nivåene.

Denne siste globale katastrofen bekrefter år med advarsler fra forskere om at korallrev i økende grad vil bli ødelagt av varmestress forårsaket av klimaendringer. En artikkel fra 2007, publisert i tidsskriftet Science, uttalte eksempelvis at koraller ville bli «stadig sjeldnere på revsystemer» på grunn av den forventede globale oppvarmingen gjennom det 21. århundre. Forfatterne advarte: «Besluttsom handling om globale utslipp er nødvendig dersom tap av koralldominerte økosystemer skal unngås.»

Til tross for rollen som naturlige klimavariasjoner som El Niño Southern Oscillation spiller for disse høye temperaturene, er det ingen vitenskapelig tvil om at hovedårsaken er klimagassinduserte klimaendringer fra forbrenningen av fossilt brensel.

Korallrevsystemenes helsetilstand er avgjørende for den økologiske funksjonen til planeten som helhet. Korallrev er hjemsted for 25 prosent av alle marine arter. Dessuten er omtrent seks millioner mennesker rundt om i verden, hovedsakelig i fattige land, avhengige av fiske på korallrevene for deres levebrød.

Disse økosystemene spiller også en livsviktig rolle i å minimere andre miljøpåvirkninger for millioner av mennesker rundt om i verden. Korallrev absorberer de verste innvirkningene av stormer og flommer i verdens kystsoner. Globalt er 100 til 200 millioner mennesker som bor i disse lokalsamfunnene i det minste delvis beskyttet av korallrevene mot slike farer.

Med varmere temperaturer forårsaket av klimaendringer har blekingshendelser som dette blitt fem ganger hyppigere enn de var for fire til fem tiår siden. Dette reduserer tiden mellom blekingshendelser der koraller ellers kunne gjenopprettes.

Dr. Emma Camp, lederen for Future Reefs Team ved University of Technology Sydney, forklarte: «Derom de får en sjanse er koraller faktisk spenstige og kan gjenopprettes. Men ettersom blekingen blir hyppigere og sterkere i intensitet, begrenser vi virkelig det tidsvinduet.»

Disse klimahendelsene, som allerede er en årsak til stor bekymring blant verdens forskere og befolkningen for øvrig, skjer ved rundt 1 °C global oppvarming. På grunnlag av totalt utilstrekkelige offentlige løfter, er verden på vei til en oppvarming på 3 °C over førindustrielt nivå innen slutten av århundret.

2022-rapporten fra FNs mellomstatlige panel for klimaendringer (IPCC) arbeidsgruppe II, som syntetiserte over 34 000 fagfellevurderte publikasjoner, konkluderte med at en oppvarming på over 2 °C er nok til å true over 99 prosent av korallrevene med alvorlig skade.

Langt fra å treffe de nødvendige tiltakene som er nødvendige for å redusere klimaendringene har styringsklassene rundt om i verden avvist ethvert program som kan redde korallrevene. Center for American Progress gjennomgikk nylig offentlige uttalelser fra alle sittende medlemmer av den amerikanske Kongressen. Den fant at 23 prosent «offentlig benekter den vitenskapelige konsensusen om menneskeskapte klimaendringer». Mange, deriblant House Speaker Mike Johnson, mottar hundretusenvis av dollar i donasjoner fra olje- og gasselskaper.

Men klimaendringer kan ikke først og fremst tilskrives kortsyntheten og korrupsjonen av individuelle politiker, partier eller til og med regjeringer for øvrig. Grunnårsaken til klimaendringene er den kapitalistiske produksjonsmåten, som underordner alle sosiale behov til privat profitt, og deler verden inn i rivaliserende nasjon-stater.

En studie publisert tidligere i år av det globale konsulentfirmaet ICF estimerte at en person født i 2024 i USA i løpet av livet kan tape opptil $ 1 million fra innvirkningene av klimaendringer. Nåværende og framtidige generasjoner av mennesker vil i økende grad møte mer «vanskelige beslutninger om hvordan de skal betale for mat, bolig og andre daglige utgifter».

Dette gjennomsnittlige tallet tilslører de ulike kostnadene som påføres arbeidende mennesker, som er mest utsatt for innvirkningene.

I mellomtiden håver fossile brenselkonglomerater som BP, Shell og ExxonMobil inn hundrevis av milliarder dollar i profitter hvert år. Mye av denne rikdommen, utover å være hamstret av en liten finanselite, brukes til å kjøpe tilbake aksjer og berike deres investorer. Klimaendringer er i siste instans et problem som nok en gang viser klasseskillet som er pådriveren for trusselen mot den menneskelige sivilisasjon.

Den avgjørende lærdommen som kan trekkes fra blekingshendelsen, den overordnede faren klimaendringer utgjør og regjeringenes respons, er at kapitalistklassene er ute av stand til å avverge den økologiske katastrofen. Bare en forent bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen for å omvelte profittsystemet og omorganisere samfunnet på sosialistisk basis kan på en adekvat måte bevare disse livsviktige økosystemene og avverge en planetarisk katastrofe.