Storbritannias statsminister og Labour-leder Keir Starmer reiste mandag til Roma for det han beskrev som et «fantastisk» møte med Italias statsminister Georgia Meloni. To ting anbefalte den høyreekstreme Mussolini-beundreren for Starmer: den ledende rollen hun har spilt i å angripe migranter og flyktninger på vegne av Den europeiske union (EU), og hennes forpliktelse til NATOs involvering i krigen i Ukraina.

Labour-lederen har gjort et tilslag mot migrasjon til et sentralt punkt for hans regjering. Han reiste til Italia sammen med hans nyutnevnte sjef for Grensesikkerhetskommandoen (BSC), den tidligere lederen av Rådet for nasjonale politisjefer, Martin Hewitt. Starmer fortalte journalister at Hewitts «unike ekspertise» ville «beskytte våre kyster og bringe orden til asylsystemet».

Meloni er darling for antimigrantkrefter på tvers av Europa for å ha kuttet illegal migrasjon til Italia med mer enn 60 prosent det siste året. Dette har først og fremst blitt oppnådd ved å betale regjeringene i Tunisia og Libya for å tjene som Europas ute-av-syne grensestyrke, der de implementerer regimer med rutinemessig vold som inkluderer tortur og drap, og overgrep som inkluderer kidnapping og løsepenger, vilkårlig internering og til og med slaveri, for å forhindre at desperate mennesker skal nå Europa. Tusener som tar mer risikable ruter for å unngå denne skjebnen har omkommet i Sahel og Sahara, eller druknet i Middelhavet.

Starmer lovet mens han var i byen å bidra med £ 4 millioner til prosjektet gjennom den såkalte Roma-prosessen. Han berømmet den «bemerkelsesverdige framgangen» Meloni hadde gjort i «oppstrømsarbeidet», deriblant «i arbeidet med land langs migrasjonsrutene».

Overgrepene de som når Italia blir utsatt for har blitt omfattende dokumentert, nyligst av Amnesty International. Organisasjonen publiserte i juli en rapport som forklarer: «I løpet av årene har advokater, frivillige organisasjoner og nasjonale og internasjonale menneskerettighetsmekanismer uttrykt bekymring for interneringssystemets manglende overholdelse av folkeretten og standarder, inkludert hva angår interneringens forholdsmessighet og nødvendigheten for å sikre verdige betingelser.»

«Til tross for dette har ikke systemet med migrasjonsrelatert administrativ internering blitt reformert med sikte på å øke beskyttelsen av menneskerettighetene. I stedet har den italienske regjeringen siden 2023 utvidet interneringen av asylsøkere og migranter, blant annet ved å planlegge byggingen av nye holdesentre for hjemsendelse, forlengelse av maksimale interneringstider og innføringen av tiltak innrettet på å anvende ‹grenseprosedyrer› for asylsøkere som kommer fra ‹trygge land.›»

Den siste strengen i Italias antimigrantpolitikk er dens nye femårige avtale med Albania for å få Balkan-landet til enhver tid til å fastholde 3 000 asylsøkere plukket opp av den italienske kystvakta – rundt regnet 36 000 over et år – i to leirer på landets territorium mens deres søknader behandles. Rettighetsgrupper har advart at operasjonen vil alvorlig skade migranters mulighet til å forsvare deres sak for internasjonal beskyttelse.

Starmer beskrev seg som «veldig interessert» i ordningen. Spurt om han var «tilfreds med alle aspekter» av Italias «tilnærming til menneskerettighetene», svarte Starmer: «Vi er pragmatikere, først og fremst. Når vi ser en utfordring diskuterer vi med våre venner og allierte de forskjellige tilnærmingene som blir tatt, ser på hva som fungerer, og det er tilnærmingen vi har tatt i dag. Og det har vært en veldig produktiv dag.»

Akkurat hvor skitten hele affæren var ble understreket av to hendelser bare de to foregående dagene: drukningen av ytterligere åtte mennesker i Kanalen mellom Storbritannia og Frankrike – etter at 12 mennesker, deriblant seks barn, døde i en annen hendelse mindre enn to uker tidligere – og utmeldelsen av fascistdiktatoren Mussolinis barnebarn Rachele fra Melonis parti Brødre av Italia etter 20 års medlemskap, med henvisning til partiets altfor ekstreme restriksjoner på statsborgerskap for migranters barn.

Starmer, som ble overrakt ledelsen av Labour Party takket være Jeremy Corbyns avslag på å drive ut blairistene, og som fikk hans valg støttet av alle Storbritannias pseudo-venstre-grupper, har igjen bekreftet at hans regjerings agenda er sømløst å fortsette De konservatives marsj til høyre, som han beseiret. Han gjorde det alltid klart at Labours opposisjon mot Toryenes Rwanda-deportasjonsordning var basert på dens ineffektivitet, der han insisterte at en tøffere grensestyrke og raskere deportasjoner ville være den bedre løsningen. Nå ser det ut til at han vil ha begge deler, med Albania eller et annet land som trer inn for Rwanda.

Starmers besøk gjenspeiler faktisk et av tidligere statsminister Rishi Sunak for mindre enn ett år siden. World Socialist Web Site observerte den gangen: «Uten noe sosialt program å tilby arbeiderklassen søker kapitalistpartier over hele Europa å bygge valgstøtte basert på den xenofobiske nasjonalismen assosiert med fascisthøyre.»

Den politiske fargen på regjeringen er irrelevant der hele spekteret av offisiell politikk skjener stadig lenger til høyre. Starmer er bare den siste sosialdemokratiske lederen som nyter Melonis gjestfrihet, etter Spanias Pedro Sánchez og, flere ganger, Tysklands Olaf Scholz. Samme dag Labour-lederen talte ved siden av Meloni begynte den tyske regjeringen nye grensekontroller ved alle sine landgrenser, en antimigrantpolitikk som gjør en hån av Schengen-avtalen om fri bevegelse. Tyske tjenestepersoner har til og med foreslått å ta i bruk Storbritannias forlatte Rwanda-deportasjonsordning.

Som den franske Nasjonal samlings-lederen Jordan Bardella nylig svarte på spørsmål om hvorfor partiet ikke lenger presset på for at Frankrike skulle forlate EU: «Du forlater ikke bordet når du vinner spillet.»

For de tradisjonelle regjeringspartiene i Europa, høyre og nominelt venstre, har det bare vært én betingelse for en varm omfavnelse av det ytre høyre: støtte for NATO i krigen i Ukraina. Og her, igjen, har Meloni ledet an, først kurtisert av Sunak og nå Starmer.

Hun var en av de første verdenslederne Starmer ringte da han tiltrådte embetet, med et referat fra Downing Street som bemerke til at paret sa seg «enige om betydningen av tett samarbeid om felles utfordringer, som migrasjon og støtte for Ukraina». De arrangerte et møte på NATO-toppmøtet noen dager seinere, 9. og 10. juli.

På toppmøtet European Political Community ei drøy uke seinere, arrangert i år av Storbritannia, ga Labour-regjeringen Meloni en æresbevisning ved å tildele henne oppgaven å være vertskap for en spesialsesjon om illegal immigrasjon, der Starmer deltok og som ble ledet av den albanske statslederen Edi Rama. Der han avsluttet toppmøtet sa Starmer at «det å nullstille vår tilnærming» på «illegal migrasjon ... har vært sentralt i dag», og han la til: «Vi skal sikre våre grenser.»

Nylig tilbake fra sist helgs reise til Washington for å diskutere de neste stadiene av krigen mot Russland med USAs president Joe Biden, gjorde Starmer det igjen klart at hans besøk til Roma var så viktig på grunn av Italias rolle «som en leder i Europa, på verdensscenen, som en G7-økonomi og en NATO-alliert.» Han takket Meloni spesifikt «for deres sterke lederskap, spesielt på Ukraina», som han lovet de ville «arbeide sammen på, side ved side, så lenge som det er nødvendig».

Spurt om autorisering av angrep med NATO-våpen inne på russisk territorium, nølte de begge, men understreket at det ikke måtte bli noen retrett i støtten for Ukraina, og sa spørsmålet hadde blitt «diskutert». Bloomberg rapporterte at Starmer søkte Italias «støtte for et forslag om å la Kyiv bruke ikke-amerikanske langtrekkende våpen mot Russland».

Italia har så langt levert direkte militærhjelp til Ukraina for $ 1 til 2 milliarder. Storbritannia har besørget rundt £ 7,6 milliarder, med Starmer som har forpliktet £ 3 milliarder i året videre framover. Blant kunngjøringene som ble bekjentgjort under Starmers Roma-besøk var det italienske forsvars-, romfarts- og sikkerhetsselskapet Leonardos investering på £ 435 millioner på dets Yeovil-lokalisering i Storbritannia, og for forskning og utvikling på selskapets syv andre lokaliseringer i Storbritannia.