Som del av årets Bokmesse for venstreorientert litteratur i Nürnberg var Mehring Verlag, det tyskspråklige forlaget til Sozialistische Gleichheitspartei (Socialist Equality Party), sist lørdag vertskap for en presentasjon av den tyske oversettelsen av David Norths bok Leon Trotsky and the Struggle for Socialism in the 21st Century – Leo Trotzki und der Kampf für Sozialismus im 21. Jahrhundert. North er styreleder for det internasjonale redaksjonsrådet for World Socialist Web Site og styreleder for Socialist Equality Party i USA. Begivenheten fant sted få dager før det amerikanske presidentvalget, der fascisten Donald Trump og militaristen og Wall Street-kandidaten Kamala Harris sto imot hverandre.

Mer enn 50 besøkende deltok på foredraget holdt av Peter Schwarz, som snakket om den dagsaktuelle relevansen av Leo Trotskijs perspektiv. Schwarz er sekretær for Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – og en WSWS-redaktør.

Norths bok er ei samling av artikler skrevet de siste 40 årene som forklarer marxismens fundamentale spørsmål, som Trotskij var den fremragende representanten for i det 20. århundre. North forsvarer og utvikler perspektivet for sosialistisk internasjonalisme, som nå nok en gang er av avgjørende betydning. Schwarz begynte med å plassere boka i konteksten av dagens politiske utviklinger:

«Enhver som ser på verdenssituasjonen i dag uten ideologiske skylapper kan ikke unngå konklusjonen at kapitalistsamfunnet er i ei krise uten utvei over hele verden. Krig og fascisme er på frammarsj, og kapitalismen synker i tiltakende grad ned i barbari,» sa Schwarz.

Han adresserte det grufulle omfanget av det israelske genocidet i Gaza og understreket at USAs, Tysklands og Israels pro-krig politikk i Midtøsten er rettet mot Iran. Samtidig truer NATOs stedfortrederkrig mot Russland med å eskalere til en nukleær katastrofe. Amerikansk imperialismes hovedmål er å forberede en krig mot den framvoksende økonomiske makten Kina, fortsatte han.

Schwarz forklarte at politikken for krig går hånd i hånd med en intensivert klassekrig mot arbeiderklassen, som blir belastet med kostnadene av gjenopprustingen. «Krig og klassekrig er uforenlig med demokrati. Det er grunnen til det systematiske angrepet på grunnleggende demokratiske rettigheter og veksten av fascistpartier som Alternative für Deutschland (AfD).» Schwarz stavet ut de objektive årsakene til fascistenes framvekst:

For å bekjempe krig og fascisme må man forstå deres årsaker. Disse ligger ikke i de «ondsinnede intensjonene» til bestemte individer eller politiske ledere, men i det kapitalistiske samfunnets motsetninger og lovmessigheter.

Selvfølgelig spiller enkeltindivider en rolle i dette. «Ikke desto mindre, lederen er alltid en relasjon mellom mennesker, det individuelle tilbudet for å møte den kollektive etterspørselen,» som Leo Trotskij en gang skrev om Hitler.

Hitler, en snylter, falt ikke utenfra ned over det tyske samfunnet, som ondskapens legemliggjørelse. Han ble valgt og gjort til Rikskansler av elitene i militæret, i politikken og i næringslivet, fordi de trengte ham og hans fascistbevegelse for å knuse arbeiderbevegelsen og realisere de imperialistiske erobringsplanene – kampen for «Lebensraum im Osten», som nazistene kalte det.

Dette gjelder i en eller annen form for alle politikere, deriblant Trump eller AfD. De er produktet og legemliggjørelsen av visse klasseinteresser. Derfor er det fåfengt å prøve å tvinge dem til å føre en annen politikk gjennom moralske appeller, press fra gatene eller lignende.

Schwarz siterte i denne konteksten fra forordet til boka der David North viser logikken bak Hitlers erobringspolitikk. Den var basert på nødvendigheten av å få tilgang til globale ressurser og verdensmarkedet. «Den uopphørlige veksten av imperialistisk militarisme, som uunngåelig førte til verdenskrig, betydde den historiske bankerotten for nasjon-stat systemet,» skrev North.

Derfor er det også umulig «å skille kapitalisme fra krig – akkurat som du ikke kan overbevise djevelen om å kutte av hans egne klør. For å forhindre krig og fascisme, må man styrte kapitalismen,» forklarte Schwarz. Samtidig blir klassekampen intensivert over hele verden – for eksempel, med Boeing-streiken i USA eller nedskjæringene ved VW i Tyskland.» Schwarz understreket:

Klassekampens utvikling, utviklingen i retning sosialistisk revolusjon, er en objektiv prosess. Det som driver arbeidere inn i kamp er ikke «agitatorer», slik borgerskapet alltid forestiller seg, men uforsonligheten mellom deres elementære interesser i livet og kapitalistsystemet, som forlanger stadig skarpere utbytting.

Men den politiske bevisstheten som trengs for å vinne den sosialistiske revolusjonen utvikler seg ikke spontant ut av klassekampen. Det krever byggingen av et lederskap, et politisk parti, basert på en materialistisk forståelse av den sosiale dynamikken og lærdommene fra tidligere klassekamper. Det er her Leo Trotskijs enorme betydning for kampen for sosialisme i det 21. århundre ligger.

Schwarz understreket at Trotskij var Oktoberrevolusjonens viktigste leder ved siden av Lenin, og at han også teoretisk hadde forutsett den med konseptet om permanent revolusjon i 1905. Men perspektivet for sosialistisk verdensrevolusjon, som Oktoberrevolusjonen var basert på, hadde blitt erstattet av det nasjonalistiske programmet av Stalin, som hevdet at sosialisme kunne bygges «i ett land» uavhengig av verdensøkonomien.

Som David North forklarer i hans bok, for Trotskij var spørsmålet om revolusjonær internasjonalisme avgjørende. North skriver:

Som en tendens som oppsto innen Bolsjevikpartiet – under betingelsene av nederlagene arbeiderklassen led i etterkant av Oktoberrevolusjonen i Sentral- og Vest-Europa – representerte stalinismen en nasjonalistisk reaksjon mot marxistisk internasjonalisme. …

Kampen mot det byråkratiske diktaturet var uløselig knyttet til programmet for sosialistisk internasjonalisme. Det samme strategiske prinsippet gjelder for alle politiske oppgaver i dagens verdenssituasjon. Det finnes ingen nasjonale løsninger på den nåværende epokens store problemer.

Da Trotskij i 1938 grunnla Den fjerde internasjonale ble han angrepet av andre politiske tendenser, sa Schwarz. De hadde forsøkt å gjøre arbeiderklassen selv ansvarlig for nederlagene på 1920- og 1930-tallet, som eksempelvis Hitlers framvekst i 1933. Men disse nederlagene var faktisk ikke et resultat av massenes manglende evner, men av deres partiers og de politiske lederskapenes svik. Det er derfor Trotskij uttalte i grunnleggingsprogrammet til Den fjerde internasjonale at det sentrale spørsmålet var den historiske krisa for proletarisk lederskap.

Schwarz avsluttet hans bemerkninger med en inntrengende appell om å bygge et slikt lederskap i arbeiderklassen i dag, ved å trekke på lærdommene fra tidligere erfaringer. Han henvendte seg spesielt til de yngre tilhørerne i salen: «Dere må lære og studere. Ikke vær fornøyd med tomme fraser. Bruk hvert ledige minutt til å studere og forstå disse historiske lærdommene, fordi de er nøkkelen til en politikk som kan lede arbeiderne til målet.»

Selv om vilje og besluttsomhet til å slåss er uunnværlige elementer, er de ikke nok; de må ledes av en korrekt vurdering av den objektive virkeligheten og en vitenskapelig forståelse av samfunnet, forklarte Schwarz. Han siterte fra artikkelen «Lenin, Trotskij og Oktoberrevolusjonens marxisme» i Norths bok:

Det kan ikke bli noen revolusjon uten vilje, det vil si, uten den høyeste grad av subjektiv besluttsomhet. Men vilje og besluttsomhet må bli styrt av en korrekt forståelse av den objektive virkeligheten, som sosialistbevegelsens praksis må baseres på. Fra et teoretisk standpunkt, avvisingen av forherligelsen av subjektiv vilje som grunnlag for politisk handling skiller marxismen fra utallige varianter av småborgerlig radikal politikk, deriblant anarkisme og maoisme, og, selvfølgelig, den mest kontrarevolusjonære av middelklassens massebevegelser, fascismen.

Oppgaven, ifølge Schwarz, er å bygge Den internasjonal komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – som et internasjonalt parti basert på historiens lærdommer for i dag, «et parti som er i stand til å lede arbeiderklassens utviklende revolusjonære kamper og frigjøre dem fra den lammende innflytelsen fra fagforeningsbyråkratiet og ulike pseudo-venstre organisasjoner, for å bevæpne dem med et revolusjonært sosialistisk perspektiv.»

I kontrast til de stalinistiske og anarkistiske organisasjonene og forlagene representert på bokmessa, representerer Mehring Verlag trotskistbevegelsens tradisjon og henvender seg med sitt program av marxistiske bøker til interesserte arbeidere og ungdommer, som søker svar på de store politiske og historiske spørsmålene i vår tid.

I tillegg til den nye publikasjonen Leon Trotsky and the Struggle for Socialism in the 21st Century, i tysk oversettelse Leo Trotzki und der Kampf für Sozialismus im 21. Jahrhundert, ble også andre bøker av David North solgt på messestanden, deriblant The Logic of Zionism: From Nationalist Myth to Genocide in Gaza, i tysk oversettelse Die Logik des Zionismus: Vom nationalistischen Mythos zum Genozid in Gaza; A Quarter Century of War: The US Drive for Global Hegemony 1990—2016, i tysk oversettelse 30 Jahre Krieg: Amerikas Griff nach der Weltherrschaft 1990-2020; og The Frankfurt School, Postmodernism and the Politics of the Pseudo-Left: A Marxist Critique, i tysk oversettelse Die Frankfurter Schule, die Postmoderne und die Politik der Pseudolinken.

Christoph Vandreiers bok «Hvorfor er de tilbake? Historisk forfalskning, politisk konspirasjon og fascismens gjenkomst i Tyskland» som originalutgave Warum sind sie wieder da? Geschichtsfälschung, politische Verschwörung und die Wiederkehr des Faschismus in Deutschland, og i engelsk oversettelse Why Are They Back? Historical Falsification, Political Conspiracy and the Return of Fascism in Germany, og andre skrifter fra Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale vakte også stor interesse.