Storbritannias finansminister Rachel Reeves allokerte i Labour-regjeringens budsjett i forrige måned ytterligere £ 2,9 milliarder til militærutleggene, men dette har bare forsterket klagene i styringskretser om at dette ikke på langt nær er nok.

Labour, nå fire måneder ved makten, har fortsatt ikke forpliktet seg til en dato for når regjeringen vil oppfylle et valgløfte om å øke militærutleggene fra dagens nivå på like over 2 prosent av BNP til 2,5 prosent. Labour sa, da partiet tiltrådte, at beslutninger om militære utlegg ville bli tatt etter en Strategisk forsvarsgjennomgang, Strategic Defence Review (SDR), som skal gjøres neste år.

Reeves sa vagt at regjeringen ville «sette en kurs for å bruke 2,5 prosent av BNP på forsvar ved en framtidig finanspolitisk hendelse».

Med denne ukas valg av Donald Trump til USAs president (for å tiltre den 20. januar), vokser det et kor om at alle utsettelser må ta slutt, og at militærutleggene økes ytterligere. Årlige militærutlegg er rundt £ 55 milliarder, men det forlanges at ytterligere milliarder overleveres forsvarsdepartementet (MoD) – gitt Trumps tidligere insistering at NATOs europeiske medlemmer øker militærutleggene – ellers risikerer å si fra seg amerikansk støtte.

Reeves var ikke i stand til å si når militærutleggene ville øke betydelig fordi de økonomiske og sosiale konsekvensene av en umiddelbar økning for å betale for de dypt upopulære krigene Storbritannia er involvert i, som truer å eskalere, ville være alvorlige og provosere fram opposisjon.

Robert Jenrick, kandidat for Det konservative partilets lederskap – der den endelige vinneren Kemi Badenoch sa hun knapt hadde noen politiske uenigheter – gjorde det sentralt i hans valgkamp å oppnå militærutgifter på 3 prosent.

Jenrick agiterte i forrige måned, med en seriøs sjanse for at Trump kunne overta vervet, på sidene i the Telegraph at britisk imperialisme måtte falle inn på linje med USA der de konfronterer Kina – på toppen av deres nåværende støtte til kriger på to fronter – Ukraina og Midtøsten. Jenrick skrev: «For å avskrekke en russisk invasjon av NATO må vi bruke 3 prosent av BNP på forsvar og gjøre det til den nye NATO-standarden for alle medlemsland ... Vi må forberede oss på ei amerikansk vippe til Indo-Stillehavet for å begrense Kina, som betyr at Storbritannia og Europa trapper opp for å forsvare seg mot det krigerske Russland. Tiden som gratispassasjerer har kommet til en ende... Vi må våkne opp, og raskt forberede oss på at Kina kan invadere Taiwan innen tre år.»

Det blir lagt mer press på Labour for å komme med på programmet via debatter i House of Lords siden sir Keir Starmers parti tiltrådte embetet. I den første debatten som ble avholdt den 9. oktober – der Labour-peer og tidligere NATO-generalsekretær lord Robertson introduserte hans planlagte forsvarsgjennomgang – insisterte lord Stirrup, crossbench peer [partiuavhengige medlem] og tidligere sjef for forsvarsstaben: «Investeringer i forsvar må bli over 3 prosent av BNP, ikke 2,5 prosent som regjeringen sier de streber etter, men som de så langt ikke har lagt en fast plan for.»

En debatt holdt i forrige uke, forlangt av Toryene, for å sammenfalle med budsjettet, så viscount Trenchard spørre regjeringen: «Hvilke framskritt har de gjort for å legge ut veikarten for å bruke 2,5 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar?»

Han la til: «[Krigstidsstatsminister] Churchill var glad i å sitere det latinske ordtaket ‹Hvis du vil ha fred, forbered deg på krig.› I 1943 og 1944 ble mer enn 40 prosent av BNP brukt på forsvar. Hvis dette landet igjen skulle bli direkte involvert i en større militær konflikt, er det rimelig å anta at regjeringen igjen vil måtte bruke en stor andel av vår nasjonale produksjon på forsvar, for å oppfylle sin første plikt.»

Labours motvilje mot massivt å øke militærutleggene betydde at «vi nå setter vår evne til å besørge lederskap i militære operasjoner i fare, fordi vi de siste årene har økt våre forsvarsutlegg i en mye langsommere rate enn andre nasjoner». Trenchard refererte til «Tyskland, som i 2014 brukte bare 1,2 prosent av sitt BNP på forsvar, men i år har forpliktet seg til å bruke $ 97,7 milliarder på forsvar, som er en økning på 29,45 prosent i forhold til 2023. Frankrike har økt forsvarsbudsjettet med 6,05 prosent, og USA med 7,21 prosent. Mot det har vi maktet å besørge en økning på kun 1,73 prosent etter justering for implementeringen av den nye regnskapsstandarden.»

Toryen lord Bilimoria sa: «Jeg er som et hakk i plata: i 2019 ... jeg sa første gang at vi skulle bruke 3 prosent av BNP på forsvar – ikke 2,5 prosent, men 3 prosent. Det var for fem år siden. For fem år siden var det ingen tegn til at Putin skulle invadere Ukraina, eller til 7. oktober og den tragiske situasjonen i Midtøsten siden. Siden slutten av den kalde krigen og Berlinmurens fall i 1989, vi er nærmere global konflikt enn noen gang før, og da vil 3 prosent ikke være på langt nær nok.»

Han oppsummerte dilemmaet den britiske styringsklassen står overfor i Ukraina, og uttalte at det var riktig å si at Storbritannia ikke har råd til at Ukraina taper krigen med Russland: «Men forsvaret av Ukraina er bare mulig dersom USA fortsetter sitt støtte. De har besørget over $ 100 milliarder i støtte; dersom de trekker ut deres støtte, da er den krigen over. Valget i Amerika er i neste uke; konsekvensene vil bli svært alvorlige, og vi må være forberedt på det.»

Lord Shinkwin, en annen Tory-peer, kritiserte regjeringen og sa: «I siste instans, det er ikke en framtidig finanspolitisk begivenhet som kommer til å bestemme britiske forsvarsutgifter – det er en framtidig militær begivenhet, orkestrert av Putin og hans allierte.»

Lord Mountevans, hereditary peer, uttalte at nylige militære utlegg av Toryene og Labour – som med Reeves’ £ 2,9 milliarder – var av en engangskarakter og representerte «sårplaster i stedet for et seriøst forsøk på å bringe styrkene til det nivået som kreves i den nåværende internasjonale og geopolitiske tilstanden». Det var ingen garanti for fortsatt «amerikansk støtte til NATO, spesielt dersom den republikanske kandidaten skulle lykkes i det amerikanske presidentvalget neste uke. Mer generelt må man innse at oppmerksomheten i USA retter seg mot Indo-Stillehavet. Europa vil forventes å ta større ansvar for sitt eget forsvar.»

Det store problemet var at «dersom USA skulle fortsette å betrakte Storbritannia som en hovedalliert, må vi opprettholde våre væpnede styrkers struktur og evner. Hvis ikke, vil de betrakte oss annerledes, som å ha mindre verdi som en alliert.»

Omfanget av krigen mot arbeiderklassens betingelser som er nødvendig for å sikre de titalls og hundretalls milliarder som kreves for imperialistkrig, ble beskrevet av baronesse Buscombe. Der hun gjorde en «overfladisk sammenligning bare med våre velferdsutlegg», uttalte hun: «Skattebetalernes penger er der, men prioriteringene for offentlige utlegg er bare feil... Regjeringens prognose for vårt totale forsvarsbudsjett for 2024/2025 var i april i år på £ 55,6 milliarder. Ved departementet for arbeid og pensjoner ble tallene for samme periode til utlegg anslått til £ 315,8 milliarder for vårt trygdesystem. Ytelser for personer i yrkesaktiv alder går til 9,3 millioner, hvorav en stor andel er i stand til å arbeide.»

Buscombe klaget at «i motsetning til våre strålende væpnede styrker, mottar støttesøkere en julebonus [skarve £ 10] for ikke å gjøre noe.» Anledningen til å gjøre syndebukker av immigranter lot hun heller ikke gå fra seg. Det var «skandaløst» at soldater måtte basere seg på veldedige organisasjoner for å sørge for grunnleggende nødvendigheter for deres garderober og kjøkkener «gitt våre nåværende utgifter til fullt betjente hoteller og ukentlige kontantutbetalinger tildelt illegale migranter».

The Times spiller en viktig rolle i forlangender om mer militære utlegg, og hoppet på kommentarer fra Labour-forsvarsminister John Healey om at Toryene hadde underfinansiert de væpnede styrkene i en slik grad at Storbritannia var «beredt til å gjennomføre militære operasjoner», men «hva vi ikke har vært beredt til er å slåss.» The Times bemerket: «Det er forstått at senior militærsjefer i forsvarsdepartementet (MoD) deler Healeys syn, at dersom de væpnede styrkene skulle bli tvunget til kamp med det aller første [mot Russland] kunne de tape i en kamp.»

The Times skrev på lederplass at mens Healey «har identifisert problemet... er hans regjerings kur utilstrekkelig... Sakte men sikkert ble Storbritannias kapasitet til å slåss mot en jevnbyrdig motstander spikket vekk, der forsvar avsto terreng til mer politisk presserende bekymringer som helse og velferd.»

«Det er krystallklart at dette landet må bruke 3 prosent av BNP på forsvar. Den internasjonale situasjonen er den mest farlige i moderne tid, med Midtøsten i kaos, Kina som truer Taiwan, og Russland om truer å overvelde Ukraina. Likevel har Labour, og De konservative før dem, unnlatt å forplikte seg til 3 prosent.»

Mens regjeringen snakker om å «kartlegge en vei» til høyere militære utlegg, sier «general sir Roland Walker, sjefen for hæren, at han må doble hans krigføringsevne innen 2028, og tredoble den innen 2030. Planleggere, advarte han nylig, må arbeide med antagelsen om krig med Russland innen tre år.»

Starmer kunngjorde på Commonwealth-toppmøtet i Samoa (den 21. til 26. oktober) – med et øye for en Trump-seier, at Royal Navy neste år vil delta i patruljer med øynasjoner i Stillehavet og at hangarskipet HMS Prince of Wales i 2025 skal besøke Singapore. Times-redaksjonen kommenterte skarpt: «The Royal Navy ... synker ned i betydningsløshet. Dens destroyer- og fregattstyrke kan snart falle til 13 der aldrende skip faller fra hverandre og erstatningene utsettes. Neste års utplassering av et hangsskip på et langt tokt vil kreve et norsk forsyningsskip fordi Storbritannias eneste eksemplar er ubrukelig.»