Kinas regjeringen har kunngjort en plan på $ 1,4 billioner for å bistå lokale regjeringer til å nedbetale deres enorme gjeld litt langsommere. Dens håp er at dette vil kunne frigjøre penger for utlegg og besørge et løft til den kinesiske økonomien, der den står overfor de laveste vekstratene på mer enn tre tiår.
Beslutningen, som kom på fredag etter slutten av et fire-dager-langt møte i Den stående komitéen av Den nasjonale folkekongressen, besto av to deler. Lokale regjeringer ble allokert ytterligere regjeringslån på rundt $ 838 milliarder over tre år, med ytterligere $ 539 milliarder over fem år.
Planen var ikke så mye ei redningspakke for lokale regjeringer som en gjeldsveksling. Den vil gjøre dem i stand til å bringe såkalt «skjult gjeld», som ikke er offisielt registrert da den utføres utenfor balanseregnskapene av enheter kjent som lokale regjeringers finansieringredskaper [LGFVs], inn i deres regnskapskaper.
Pengene reist av LGFVs har blitt brukt til å finansiere investeringer i infrastruktur og eiendomsutvikling, betalt med penger reist fra salg av landeiendom.
Denne mekanismen har vært ansvarlig for mye av veksten i den kinesiske økonomien det siste halvannet tiåret, der eiendom, bygningsvirksomhet og relaterte industrier, ofte finansiert av lokale regjeringer, er estimert å ha utgjort rundt 25 prosent av BNP.
Men eiendomssektoren står overfor ei krise, som begynte rundt 2021 og har sett store selskaper, som Evergrande, kollapse, så vel som ei rekke mindre av samme typen, som har ført til et fall i salg av landområder. Dette har rammet lokale regjeringers inntekter i en slik grad at noen har kommet på etterskudd med å kunne betale deres ansattes lønninger.
Finansminister Lan Fo’an kunngjorde de nye tiltakene der han sa planen ville erstatte $ 1,4 billioner i «skjult gjeld», som han satte til $ 2 billioner ved slutten av 2023.
Beregninger fra private økonomer sier imidlertid at den er langt høyere – et sted fra $ 7 billioner til $ 11 billioner. Det internasjonale pengefondet (IMF) har anslått at den er på $ 8 billioner.
Uansett hva det nøyaktige tallet er, den har økt raskt. Ifølge analyser av Victor Shih, en spesialist i kinesisk finans og politikk fra University of the California, referert av New York Times, har de fleste lokale regjeringenes gjeldsnivå blitt doblet fra 2018 til 2023.
Han sa tiltakene ville spare lokale regjeringer bare rundt $ 84 milliarder i løpet av de fem neste årene og var en «regnskapsøvelse» som gjorde «ingenting for den reelle økonomien».
Hans generelle vurdering var at selv om en stor sum penger var involvert, «det sparker i bunn og grunn fortsatt tomboksen nedover gata.»
Wang Tan, sjefsøkonom for Kina ved den sveitsiske banken UBS, også referert i Times-rapporten, hadde et tilsvarende syn. Hun sa at selv om tiltakene bidrar til å redusere betalinger for de neste årenes gjeldsbetjening, «løste de ikke lokale regjeringers gjeldsanliggender».
Økonomer ved ANZ-banken påpekte også at tiltakene faktisk ikke betalte ned gjelda, men bare presset forfallsdatoene ut i framtiden, og at den økonomiske effekten av det som utgjorde et gjeldsbytte ville være indirekte, og nesten umerkelig.
Der han presentere planen sa Lan at penger spart av regjeringer på renter i løpet av de fem neste årene (rundt 600 milliarder yuan) ville frigjøre ressurser for å underbygge investeringer og forbruk.
Han sa at pakka var en «vesentlig politisk beslutning som tar hensyn til internasjonale og nasjonale utviklingsmiljøer».
Den mest betydningsfulle faktoren i det «internasjonale miljøet» er valget av Trump til det amerikanske presidentskapet, som fant sted mens Den stående komitéen var i sesjon.
Bortsett fra å fortsette og utdype de høyteknologiske forbudene mot Kina som han igangsatte i hans første periode, og som ble betydelig intensivert under Biden, har Trump sagt han vil innføre en tollsats på 60 prosent på alle varer som kommer fra Kina – en vesentlig økning fra de nåværende avgiftene som i gjennomsnitt er på rundt 12,5 prosent.
Ifølge en rapport fra Wall Street Journal estimerer økonomer ved UBS at en tollsats på 60 prosent kan redusere den kinesiske vekstraten med så mye som 2,5 prosentpoeng i løpet av de 12 første månedene etter at de trer i kraft.
Dette er under betingelser der vekstraten i septemberkvartalet falt til under den årlig raten på 5 prosent, som er det offisielle regjeringsmålet for 2024.
Det var spent forventet om møtet i Den faste komitéen kom med noen tiltak for å underbygge den innenlandske økonomien. Den er karakterisert av lave forbrukerutlegg, lavere investeringer, bortsett fra i de høyteknologiske områdene som støttes av regjeringen, og fortsatt deflasjon, slik at mange industriforetak sliter med å tjene penger, eller til og med erfarer tap.
Tiltak foretatt i september og oktober som løsnet på de økonomiske betingelsene ga riktignok et løft på 20 prosent for aksjemarkedet, som har vært i betydelig nedgang, men var ikke rettet mot realøkonomien.
Og det var fredagens pakke heller ikke.
Men, gitt trusselen mot veksten reist av Trump-administrasjonen kan Xi Jinping-regjeringen bli tvunget til å iverksette noen tiltak, fordi dens største frykt er at en ytterligere kraftig nedgang i veksten skal føre til «sosial ustabilitet», det vil si et utbrudd av klassekamp.
Lan sa i hans presseorientering at det ville bli en «sterkere» finanspolitikk neste år. Han sa regjeringen «studerte» ytterligere tiltak for å rekapitalisere store banker, kjøpe uferdige eiendomsutviklingsprosjekter og øke forbruket.
«Vi planlegger neste fase av finanspolitikken og intensiverer motsykliske tilpasninger,» sa han.
Det neste vesentlige møtet i det kinesiske lederskapet skal finne sted i desember, når det 24 medlemmer store Politbyrået skal diskutere økonomien. Ifølge noen estimater er det nødvendig med ytterligere utlegg på 12 til 13 billioner yuan (rundt $ 1,8 billioner) bare for å motvirke effekten av økte amerikanske tollsatser.
Hvorvidt en avgjørelse blir tatt der vil avhenge av hvor langt framskredne amerikanske planer er for tollsatsene Trump forpliktet seg til på ulike tidspunkter i valgkampen.
Der Wall Street Journal pekte på fraværet av noen stimuleringstiltak i fredagens pakke, bemerket avisa at dette fraværet pekte på «Beijings ønske om å holde litt tørt krutt i reserve, dersom handelsspenningene med USA forsterkes».
Tatt i betraktning den sentrale rollen tollsatsene spilte i Trumps valgkamp, hvor de ble holdt fram som løsningen på så godt som alle USAs økonomiske, og til og med sosiale problemer, vil en slik intensivering med all sannsynlighet komme før heller enn seinere.