Regjeringer rundt om i verden er i diskusjoner med deres økonomiske og finansielle institusjoner om hva som vil bli innvirkningene av Trump-presidentskapet for deres økonomier dersom han går videre med innføringen av vidtrekkende tollsatser som en sentral del av hans reaksjonære nasjonalistiske agenda.

Det har vært advarsler om at de amerikanske hevingene av tollsatser kan konkurrere med de beryktede Smoot-Hawley-tiltakene på 1930-tallet som førte til en global handelskrig og spilte en betydelig rolle i å skape betingelsene for utbruddet av den andre verdenskrig.

Ingen steder vil diskusjonene bli mer intense enn i den kinesiske regjeringen og og dens administrative kretser. Trump har truet med å innføre en tollsats på 60 prosent på all kinesisk eksport til USA. Det har vært advart for at slike tiltak kan føre til et kutt i vekstraten i den kinesiske økonomien, allerede på det laveste nivået på mer enn tre tiår, på alt fra 1,75 til 2,5 prosentpoeng.

Da Trump begynte å innføre tollsatser mot Kina under hans første presidentskap reflekterte de en tilnærming med spredte innvirkninger, men siden da har den økonomiske krigføringen under Biden-administrasjonen blitt langt mer intens.

Biden beholdt stort sett Trump-tiltakene og utvidet USAs offensiv betydelig gjennom rekka av forbud, innført med begrunnelsen «nasjonal sikkerhet», for å nekte Kina tilgang til de mest avanserte halvlederdatachips og chipproduserende teknologi. Tilgang til denne teknologien er avgjørende for den sentrale økonomiske strategien til Xi Jinping-regjeringen med utviklingen av «nye produktivkrefter av høy kvalitet».

Vurderingen til de rabiate antiKina økonominasjonalistene rundt Trump, som handelsrepresentanten i hans første administrasjon, Robert Lighthizer, som kan komme tilbake til den posisjonen, er at med oppbremsingen av Kinas økonomi de siste årene og dens økende avhengighet av eksporter, har Kina blitt mer sårbart.

De siste handelsdataene gir næring til dette synspunktet. Den kinesiske handelsbalansen, forskjellen mellom verdien av landets eksporter og importer, er på vei til å nå $ 1 billion i år. I årets 10 første måneder økte handelsbalansen til $ 785 milliarder, den høyeste som er registrert, og opp 16 prosent fra tilsvarende periode i 2023.

I et innlegg på X (tidligere Twitter) bemerket Brad Setser, senior fellow ved Council on Foreign Relations: «Med kinesiske eksportpriser som fortsatt faller var veksten av eksportvolumet enorm. Den overordnede beretningen er om en økonomi som igjen vokser av eksporter.»

Under den første Trump-administrasjonen produserte Kina 12 prosent av de globale eksportene. Det tallet har nå steget til 17 prosent, ifølge et estimat fra det globale analyseselskapet TS Lombard.

Under betingelser der den innenlandske økonomien har blitt svekket, på grunn av de pågående problemene i sektoren for eiendomsutvikling og byggevirksomhet, stillestående forbrukeretterspørsel, deflasjonspress og fallende industriprofitter, har eksporter blitt stadig mer avgjørende for å opprettholde en økonomisk vekst på målnivået «rundt 5 prosent».

Ifølge Eswar Prasad fra Cornell University, tidligere leder av Kina-avdelingen i Det internasjonale pengefondet (IMF), i bemerkninger referert i en nylig artikkel i New York Times: «Maktbalansen har så absolutt endret seg til USAs fordel. Den kinesiske økonomien er ikke helt på reipene, men den har slitt ganske lenge.»

Kina er ikke uten virkemidler for gjengjeldelse. Landet kan kutte importen av amerikanske landbruksprodukter – det har allerede forsøkt å få tak i leverandører av soyabønner i Brasil og Argentina – og kan begrense eksporten av kritiske mineraler som trengs for høyteknologiske industrikomponenter.

Ifølge Scott Kennedy, en Kina-ekspert ved Center for Strategic and International Studies i Washington, med kommentarer som også ble referert av Times: «Kina har mer innflytelse enn i forrige runde. Landet har ei rekke verktøy det kan mobilisere for å presse tilbake og skade den amerikanske økonomien, dersom de tror Trump bedriver direkte økonomisk krig.»

Bekymringer merkes ikke bare i Kina, men over hele Asia, inkludert i land som er amerikanske allierte. Den japanske bilprodusenten Honda har advart for at Trump-trusselen om å innføre tollsatser på biler produsert i Mexico, muligens så høye som 100 prosent, kan få en «ekstremt stor innvirkning» på deres operasjoner.

Land som har et stort handelsoverskudd med USA lurer på om de vil komme i skuddlinja.

Sør-Koreas handelsoverskudd med USA nådde i 2023 rekordnivået $ 44,4 milliarder, med bileksport som utgjorde 30 prosent av alle forsendelser til USA. Taiwans eksport til USA nådde rekordnivået $ 24,6 milliarder i første kvartal i år, en økning på 57,9 prosent fra samme periode i fjor. Vietnams handelsoverskudd med USA var på $ 90 milliarder for de ni første ni månedene i år.

Det kan tenkes at Taiwan vil bli unntatt fra handelskrigstiltak på grunn av eksporten av datachips til USA, men Trump har beskyldt taiwanske selskaper for å «stjele» den amerikanske chipindustrien. Noen selskaper har gått for å flytte noen av deres virksomheter til USA for å unnslippe effekten av amerikanske tollsatser, men det ser ut til at de selv da kan bli et mål. Trump sier det taiwanske selskapet TSMC, som har mottatt milliarder i subsidier etter å ha investert i USA, burde «dra tilbake til deres eget land».

Taiwanske selskaper er også tungt investert i Kina. Det er angivelig hundrevis av dem som vil være sårbare for tollsatser på varer som kommer fra landet. Den taiwanske regjeringen sa i forrige uke at den ville hjelpe disse virksomhetene med å flytte, der økonomiministeren advarte for at innvirkningen av tollsatser kunne bli «ganske stor».

Europa var i skuddlinja under det første Trump-presidentskapet med tollsatser på stål og aluminium og trusler om tollsatser på ei rekke industrivarer, deriblant biler. Situasjonen for europeisk industri, spesielt for tyske bilprodusenter, er mer alvorlig enn den var under Trumps første tollsatskrig.

VW, som allerede organiserer masseoppsigelser og nedleggelse av flere fabrikkanlegg, kan bli hardt rammet. USA er selskapets nest største marked etter Kina. VW solgte i fjor 713 000 biler i USA, hvorav 243 000 ble produsert i Tyskland, hovedsakelig i den øvre delen av markedet.

Trump har sagt at det vakreste ordet i ordboka er «tollsats» og har ikke lagt skjul på at han har til hensikt å angripe Europa.

«De tar ikke bilene våre, de tar ikke landbruksproduktene våre, tar ikke noe som helst», sa han under valgkampen, og at Europa var et «mini», men ikke så «mini-Kina».

Regjeringsledere, økonomi- og handelsministre rundt om i verden vil måtte håpe de kan være i stand til å unnvike effekten av en tollsatskrig, og kan finne fram til virkemidler som de kan inngå en avtale med USA på.

Det gjenstår å se nøyaktig hvordan den USA-ledede tollsatskrigen vil utspille seg, men én ting kan sies med sikkerhet: etterkrigstidens frihandelsorden, som allerede har vist tegn på senilitet før Trumps gjenkomst, er nå helt klart på sitt dødsleie. En ny æra av intensivert handel og økonomisk konflikt har åpnet opp, og dens objektive logikk, som den var på 1930-tallet, er militær konflikt.