En avslørende hendelse fant sted i begravelsen til tidligere president Jimmy Carter torsdag. Tidligere president Barack Obama og nyvalgt president Donald Trump ble filmet offentlig mens de lo og spøkte med hverandre i flere minutter under saksgangen.

Da han ble spurt om utvekslingen i et intervju fredag, kommenterte Trump: «Jeg oppfattet ikke hvor vennlig det så ut... Jeg sa: ‹Boy, de ser ut som to mennesker som liker hverandre›, Og det gjør vi sannsynligvis... vi kommer godt overens.»

Trump og Obama lo under en offentlig sorg over en mann som hadde det høyeste embetet i landet. Mens de lo var den nest største byen i Amerika oppslukt av flammer, med hundretusener av mennesker evakuert der tusenvis av bygninger brant ned til grunnen.

De to mennene delte deres vitser som to medlemmer av Amerikas finansoligarki. Obama, med en nettoverdi på en kvart milliard dollar, har tre herskapshus – i Washington D.C., Chicago og Martha’s Vineyard – og ferierer regelmessig med USAs ledende oligarker. Trump, legemliggjørelsen av finansaristokratiet, har en nettoformue på over $ 6 milliarder. For menn som dem betyr en brann som brenner ned et av husene deres ikke annet enn en lukrativ forsikringsutbetaling. De kan rett og slett ikke forstå hvorfor noen forventer at de skal late som om de er triste i et slikt øyeblikk.

Men utover det upassende, den dårlige smaken og avstanden til den sosiale realiteten utvekslingen var uttrykk for, har den en dypere objektiv betydning. Som med USAs president Joe Bidens invitasjon av Trump til Det hvite hus den 13. november, der de to håndhilste og lovet en «fredelig overføring av makten», sendte Obamas vennlige utvekslinger med Trump et signal om at dominerende deler av staten er beredt til å akseptere som president en mann de bare måneder tidligere korrekt hadde identifisert som en fascist og vordende diktator.

I et intervju med journalisten Bob Woodward kalte Mark Milley, den tidligere styrelederen for fellesstaben under Trump, Trump for en «en total fascist» og «den farligste personen for dette landet ... En fascist til kjernen.»

Trumps tidligere stabssjef John Kelly mintes i et intervju med The Atlantic at Trump ønsket at amerikanske generaler skulle være lojale mot ham på den måten som Hitlers var lojale mot ham – det vil si, ved å sverge en ed om personlig lojalitet. «Mener du Keiserens generaler?» mintes Kelly og sa: «Du kan vel ikke mene Hitlers generaler? Og han sa: ‹Ja, ja, Hitlers generaler.›»

Med henvisning til disse uttalelsene sa Obama for to måneder siden på et valgkampstevne:

I Donald Trumps sinn eksisterer ikke militæret for å tjene Konstitusjonen eller det amerikanske folket. Han ser ikke på å være øverstkommanderende som et høytidelig, hellig ansvar. Akkurat som alt annet, tror han at militæret eksisterer for å gjøre hans bud, for å tjene hans interesser... Vi trenger ikke fire år med en wannabe-konge, en wannabe-diktator.

Obama snakket ikke bare som en tidligere president, men artikulerte snarere den offisielle posisjonen til Det hvite hus. I flere tilfeller det siste året sa president Joe Biden at Trump ville opptre som en «diktator på dag én».

I oktober ble Karine Jean-Pierre, talsperson for Det hvite hus, spurt: «Er presidenten klar over John Kellys påstand om at Donald Trump oppfyller definisjonen av en fascist, og at Trump ønsket den typen generaler Hitler hadde?»

Til dette svarte Det hvite hus’ talsperson: «Dere har hørt fra den tidligere presidenten selv si at han kommer til å være en diktator på dag én. Dette er ham, ikke oss. Dette er ham.» Hun la til: «Er vi enige... Er vi enige i den definisjonen? Ja, det er vi. Det er vi.»

Ingen burde konkludere fra den varme responsen gitt av USAs president Joe Biden, og nå Barack Obama, til Trump at de ikke mente alvor med deres advarsler. Snarere har de, sammen med det breiere finansoligarkiet de representerer, konkludert med at regjeringsformen Trump søker å etablere er akseptabel.

Obamas første oppgave da han tiltrådte var å implementere og utvide redningen av store banker og institusjoner i kjølvannet av markedskrasjet i 2008, som gjorde USAs finansoligarki, inkludert Trump, mye rikere. Obama utvidet enormt makten til presidentskapet, inkludert drapet i 2011 av en amerikansk statsborger gjennom et utenomrettslig attentat.

Han initierte den massive utvidelsen av det amerikanske atomvåpenarsenalet som ble videreført under Trump, som trakk seg fra INF-traktaten om mellomdistanse atomvåpen, og deretter Biden, som også massivt utvidet finansieringen av det amerikanske militæret.

I 2016, da han forlot embetet, sa Obama om det kommende Trump-presidentskapet: «Vi er faktisk alle på ett team. Dette er en intramural scrimmage.»

Det han mente med det var at Amerikas milliardærer og det politiske etablissementet alle er på ett team, stilt opp mot den enorme og utbyttede arbeiderklassen. Dette oligarkiet har bestemt seg for å legge dets affærer i hendene på en mann som har lovet å regjere som en «diktator».

Denne ukas episode bør tjene som en påminnelse om at ingen motstand mot fascisme og diktatur vil komme fra noen fraksjon av det amerikanske politiske etablissementet. Opposisjonen mot Trumps angrep på demokratiske rettigheter vil komme fra arbeiderklassen.