President Joe Bidens avskjedstale onsdag kveld var en blanding av selvgratulerende retorikk og fantastiske påstander om hans administrasjons suksesser de fire siste årene. Midt i flosklene kom Biden med én uttalelse som kort erkjente det amerikanske samfunnets dystre realitet.

«Jeg vil advare landet om noen ting som gir meg stor bekymring,» sa Biden. «Og det er den farlige konsentrasjonen av makt i hendene på svært få ultra-rike mennesker. Et oligarki tar i dag form i Amerika, av ekstrem rikdom, makt og innflytelse, som bokstavelig talt truer hele vårt demokrati, våre grunnleggende rettigheter og friheter...»

Der han påkalte Eisenhowers avskjedstale fra 1961, der den avtroppende presidenten og tidligere generalen advarte om farene fra et «militær-industrielt kompleks», refererte Biden til framveksten av det han kalte et «teknologi-industrielt kompleks, som også kan utgjøre reelle farer for vårt land».

Mens Biden snakket i betingede termer om «potensielle» utviklinger som «tar form», er det amerikanske samfunnets oligarkiske karakter allerede en forankret realitet, dyrket over flere tiår av selve systemet han forsvarer.

Det er lett nok å peke på det svimlende hykleriet i Bidens kommentarer, som presenterer konsolideringen av oligarkisk kontroll som om hans egen administrasjon ikke hadde noe med det å gjøre. Ifølge Bloomberg News, i løpet av Bidens fire år i embetet, vokste formuen til de 100 rikeste amerikanerne med $ 1,5 billioner – en svimlende økning på 63 prosent. Framtredende figurer innen det Biden omtalte som «det teknologi-industrielle komplekset» har sett deres formuer skyte i været. Musks formue har vokst med en faktor på seksten, fra $ 25 milliarder i 2020 til over $ 415 milliarder. Bezos har doblet sin formue, og Zuckerberg har nesten firedoblet sin.

Der Biden forlater embetet snakker han om et oligarki som han og Det demokratiske partiet har spilt en sentral rolle i å fremme og utvide, blant annet gjennom de massive bankredningene i 2008 og 2020. Bidens sentrale fokus som president var å få offentligheten til å gjenoppta «normalt» økonomisk liv under en rasende pandemi, med det eksplisitte målet å drive ned lønninger og redusere kostnader for store selskaper.

Det er noe dypt patetisk ved en mann som har vært i Det hvite hus de siste fire årene og i flere tiår har tjent som senator fra Delaware, senteret for selskapsskatteunndragelser, som nå utgir seg som en opponent av oligarkiet.

Mer fundamentalt, Biden verken kunne eller tok opp opprinnelsen til dette oligarkiet eller dets iboende forbindelse til det sosiale og økonomiske systemet, kapitalismen, som han og hele det politiske etablissementet forsvarer.

Vi vet ikke hvorvidt Biden eller hans stab har lest World Socialist Web Site, men Biden bekreftet i all hovedsak, from the horse’s mouth, trotskistbevegelsens analyse over en lengre periode, og spesielt i relasjon til gjenvalget av Donald Trump.

«Donald Trump snakker ikke ganske enkelt som én kriminell person», skrev WSWS i sin første uttalelse etter valget, «men som representanten for et mektig kapitalistisk oligarki som har tatt form de siste tre til fire tiårene. Megamillionærer og milliardærer – ledet av slike som Elon Musk, Jeff Bezos, Peter Thiel og Larry Ellison – anvender Trump til å gjennomføre en reaksjonær omstrukturering av det amerikanske samfunnet i deres interesser.»

WSWS analyserte ikke bare det sosiale grunnlaget for ødeleggelsen av demokratiske styreformer, men fremmet også et forslag om hva som må gjøres med det. Socialist Equality Party arrangerte etter valget, den 20. november, et nettmøte under headingen «Av, ved og for oligarkiet: Trumps kabinett og restruktureringen av den amerikanske staten», med fokus på nettopp dette anliggendet.

Der han adresserte betydningen av Trumps gjenvalg, forklarte David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, at «den oligarkiske karakteren av sosiale relasjoner i dette landet, den enorme konsentrasjonen av rikdom i en relativ håndfull mennesker, er absolutt uforenlig med et demokratisk system.» North la til: «Støttegrunnlaget for demokrati i dets moderne form kan bare komme gjennom utviklingen av en massebevegelse av arbeiderklassen, kampen mot kapitalistsystemet, overføringen av eierskap av produksjonsmidlene for kontroll av samfunnet til den breie massen av folket.»

I WSWS’ nyttårserklæring, «Sosialisme mot oligarki, fascisme og krig», trakk nettstedet forbindelsen mellom kapitalistoligarkiet og hele politikken til styringsklassen, inkludert den morderiske reaksjonen på pandemien, som har drept millioner, og den eskalerende globale krigen, som truer hele menneskeheten.

«Underliggende for disse sammenkoblede krisene», skrev vi, «ligger et oligarki som underordner hele samfunnet til profitt og akkumuleringen av personlig rikdom. Kampen mot oligarkiet er i sin karakter en revolusjonær oppgave. Dets rikdom må eksproprieres og dets kvelertak over det økonomiske og politiske liv må avskaffes.»

Den nåværende sosiale realiteten er resultatet av en utvidet historisk prosess. Bidens referanse til Eisenhower avslører mer enn han hadde tenkt. Da Eisenhower ga hans advarsel i 1961 var amerikansk kapitalisme på høyden av sin globale dominans. Sekstifire år seinere snakker Biden som den aldrende representanten for en styringsklasse som råtner på dens bein.

Det demokratiske partiet verken foreslår og kan heller ikke foreslå noe for å adressere den virkeligheten han kort refererte til. Til tross for sporadiske referanser til «faren» ved Trump og hans autoritære politikk har Det demokratiske partiet konsekvent bagatellisert trusselen om fascisme og har nå droppet den helt. I hans avskjedstale gjentok Biden hans forrige uttalelse, «jeg ønsker den innkommende administrasjonen suksess,» som var hans eneste faktiske referanse til regjeringen som han vil overlate makten til.

Ideen at denne administrasjonen kan opponeres mot innenfor det eksisterende politiske rammeverket, eller uten et direkte angrep på oligarkiets rikdom og makt, er rein fantasi. Styringsklassen har gjort klart dens intensjoner: Å avvikle demokratiske rettigheter, knuse dissens og påtvinge arbeiderklassen innstramminger, samtidig som den beriker finansoligarkiet. Den eneste veien videre er gjennom et direkte angrep på oligarkenes rikdom og makt. Deres kvelertak over samfunnet må brytes gjennom eksproprieringen av deres rikdommer og omorganiseringen av det økonomiske liv på grunnlag av sosiale behov, ikke privat profitt.

Denne oppgaven er uatskillelig knyttet til kampen for sosialisme. Socialist Equality Party og World Socialist Web Site har konsekvent advart mot konsekvensene av kapitalismens stadig dypere krise, fra framveksten av fascistisk politikk til den eskalerende globale imperialistkrigen.

Der Trump kommer tilbake til Det hvite hus er SEP spydspissen i kampen for en sosialistisk bevegelse av arbeiderklassen, i USA og internasjonalt. Dette er den grunnleggende og presserende politiske oppgaven.