Spenningen er fortsatt høy mellom Trump-administrasjonen og Danmark etter den nye amerikanske presidentens gjentatte trusler om å ta kontroll over Grønland. Den geopolitiske og økonomiske betydningen av hvem som nyter kontroll over det selvstyrte danske territoriet gjør utbruddet av en handelskrig mellom Europa og USA til en reell mulighet.

Selv om Trump ikke eksplisitt refererte til Grønland i hans innsettelsestale den 20. januar, bemerket danske kommentatorer det faktum at han erklærte: «USA vil igjen betrakte seg som en voksende nasjon – en som øker vår rikdom, utvider vårt territorium, bygger våre byer, øker våre forventninger og bærer vårt flagg inn i nye og vakre horisonter.»

Trump uttalte seinere, i en utveksling med journalister i Det hvite hus: «Grønland er et fantastisk sted. Vi trenger det for internasjonal sikkerhet. Og jeg er sikker på at Danmark vil bli med... Grønland er nødvendig, ikke for oss, det er nødvendig for internasjonal sikkerhet. Du har russiske båter og du har Kinas båter over alt – krigsskip – og de [Danmark] kan ikke vedlikeholde det.»

Amerikansk imperialisme har lenge ansett Grønland som avgjørende av geopolitiske og sikkerhetsmessige årsaker. Den har hatt en militær tilstedeværelse der i over 80 år, og flybasen Thule (nå omdøpt til Pituffik Space Base) var under den kalde krigen et sentralt operativt senter for ballistiske missiler og fungerte som et lager for atomvåpen. Øyas posisjon mellom Nord-Amerika og Russland i Arktis betyr at Grønlands militære betydning vokser under betingelser av en raskt eskalerende tredje verdenskrig forfulgt av amerikansk imperialisme for å beholde sitt globale hegemoni.

Grønlands betydning henger også sammen med overfloden av naturressurser øya besitter som er avgjørende for å bygge moderne våpenystemer for å føre krig og dominere viktige økonomiske sektorer, og dens nærhet til arktiske sjøruter som på grunn av klimaendringer raskt åpner seg for godstransport.

Trump advarte tidligere i januar at han ikke kunne utelukke å bruke økonomisk og militær makt for å støtte opp hans forlangender på Grønland og Panamakanalen. Trump holdt deretter 15. januar en 45-minutters telefonsamtale med Danmarks statsminister Mette Frederiksen, hvor han skal ha truet med å innføre strenge tollsatser på danske eksporter til USA. Amerika er Danmarks største eksportmarked, etter de siste årene å ha gått forbi Tyskland. I løpet av de første elleve månedene av 2024 utgjorde ekporten til USA over 17 prosent av all dansk eksport, som hovedsakelig består av medisinsk utstyr, vaksiner og sjøtransport, hovedsakelig gjennom shippinggiganten Mærsk.

Den amerikanske journalisten og forfatteren Ann Applebaum, som var i København dagen etter Trumps telefonsamtale med Frederiksen, skrev i The Atlantic: «I private diskusjoner var adjektivet oftest brukt for å beskrive Trump-telefonsamtalen røff. Verbet som oftest ble brukt var å true.» En Financial Times-rapport sist fredag beskrev samtalen, basert på informasjon fra fem forskjellige EU-kilder, som å ha kastet Danmark ut i «krisemodus».

Frederiksen og mye av det danske politiske etablissementet har gjort deres beste for å bagatellisere spenningene, og har understreket deres ønske om fortsatt tett samarbeid med Washington. Frederiksens regjering, en koalisjon av hennes sosialdemokrater med det høyreorienterte liberale partiet (Venstre) og moderate partier, har bekreftet sin vilje til å øke forsvarsutleggene og utvide Danmarks militære tilstedeværelse i Arktis.

Utenriksminister og moderatleder Lars Løkke Rasmussen holdt fredag en 20-minutters telefonsamtale med USAs utenriksminister Marco Rubio med fokus på Ukraina, Danmarks rolle i NATO og på Midtøsten. Han understreket at diskusjonen, som angivelig på Washingtons anmodning unngikk å reise anliggendet Grønland, fant sted i en «god og konstruktiv tone». Rasmussen la til at Danmark er villig til å bidra mer til NATO, men utelukket foreløpig å imøtekomme Trumps forlangender om å bruke 5 prosent av BNP på forsvaret.

I desember, bare timer etter at Trump erklærte at kontroll over Grønland var en «absolutt nødvendighet» for USA, avslørte den danske forsvarsministeren Troels Lund Poulsen en vesentlig utvidelse av forsvarsutleggene til militære operasjoner på Grønland. Pakka, anslått til å være verdt fra 12 til 15 milliarder danske kroner (rundt € 1,7 til 2,1 milliarder), blant annet for anskaffelse av to langdistansedroner og to militære inspeksjonsskip, og oppgraderingen av en flyplass på øyas vestkyst slik at den kan ta imot USA -bygde F-35 jagerfly.

Poulsen beskrev utroverdig timingen av avgjørelsen som «en skjebnens ironi», og la: «Vi har ikke investert nok i Arktis på mange år, nå planlegger vi en sterkere tilstedeværelse.»

Poulsen erklærte i et Facebook-innlegg i forrige uke at han forventer at den arktiske utgiftspakka vil være den første av flere, og at de 200 milliarder danske kronene i ekstra militærutlegg som er planlagt på toppen av Danmarks regulære militærbudsjett i årene fra 2024 til 2033, potensielt burde økes med så mye som 300 milliarder danske kroner. «Det er ikke et spørsmål om vi kan finne pengene. Pengene vil bli funnet,» erklærte han.

Mens København ønsker å konsolidere sin arktiske tilstedeværelse ved å utvide militære operasjoner på Grønland utnytter Trump og hans ytre høyre-allierte bevisst det mangeårige presset for Grønlands uavhengighet fra Danmark. Grønland, som var en dansk koloni fra tidlig på 1700-tallet til midten av det 20. århundre, sikret seg et begrenset hjemmestyre først i 1979. Fullmaktene ble utvidet i en selvstyreavtale med København fra 2009, som beskrev veien for full uavhengighet.

Motstand mot dansk styre vokste jevnt og trutt i løpet av andre halvdel av 1900-tallet, og har blitt drevet av avsløringer av kolonitidens og post-koloniale overgrep, deriblant steriliseringen av grønlandske jenter, tvungen gjenbosetting av lokalbefolkningen og forsøk på kulturell assimilering. Full uavhengighet har imidlertid blitt ansett som et langsiktig mål, selv av de fleste av dens forfektere, hovedsakelig fordi Grønland er avhengig av et årlig blokktilskudd fra København på rundt 5 milliarder danske kroner (€ 700 millioner) for å betale for deres offentlige tjenester og sosiale velferdsprogrammer.

Noen håper nå de kan erstatte denne finansieringskilden ved å inngå avtaler med amerikanske gruve- og oljeselskaper for å utnytte øyas naturressurser. Den Trump-innordnede nyhetskanalen Fox News ga forrige uke sendetid til Grønlands statsminister, Mute Egede, for å forklare hans forpliktelse til grønlandsk uavhengighet. Egedes regjering, ledet av uavhengighetspartiet Inuit Ataqatigiit, skal etter planen utlyse parlamentsvalg seinest i april 2025. Selv om selvstyreavtalen med Danmark fra 2009 inkluderer bestemmelsen at Grønland kan utlyse en uavhengighetsavstemming, som i tilfelle et «ja»-resultat vil bli sendt for godkjenning av det danske parlamentet, har Egede enda ikke lagt fram ei tidsramme for å utlyse en slik avstemming.

Det siste i tankene til de politiske etablissementene på begge sider av Atlanterhavet, er skjebnen til Grønlands lille befolkning på rundt 57 000. Mens Trump på mest aggressivt vis uttrykker den amerikanske imperialismens krav om territoriell ekspansjon der den søker å kompensere for sin bratte økonomiske nedgang gjennom bruk av militærmakt rundt om i verden, responderer de europeiske imperialistene ved hensynsløst å håndheve deres egne klasseinteresser i den stadig dypere kapitalistiske krisa.

Regjeringer i Tyskland og Frankrike, og Den europeiske union forøvrig, kan knapt utgi seg som forsvarere av demokratiske rettigheter og «rettsstaten» etter at de har støttet til skaftet Israels genocid mot palestinerne i Gaza, og har besørget titalls milliarder dollar i militær og økonomisk bistand til det diktatoriske Zelenskyj-regimet i Ukraina, der det sender hundretusenvis av unge menn i døden og fengsler motstandere av USA-NATO-krigen mot Russland.

Det som opprører Berlin, Paris og København med Trumps aggressive trusler, er at USAs erobring av Grønland kunne kutte de europeiske imperialistene ut fra å kunne utbytte de rike naturressursene og de nye handelsrutene i Arktis.

Høytstående EU-tjenestemenn har indikert at dersom Trump innfører toll mot Danmark, da kan Brussel påberope seg antitvangsinstrumentet, Anti-Coercion Instrument (ACI), en handelsregel som opprinnelig ble vedtatt mot Kina, som ville tillate EU å reagere som ei blokk på fiendtlige handelstiltak mot et EU-medlemsland vedtatt av et tredjeland. ACI «gir EU et breit spekter av mulige mottiltak når et land nekter å fjerne tvangen», inkludert «påleggelse av tollsatser, restriksjoner på handel med tjenester og handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter, og restriksjoner på tilgangen til utenlandske direkte investeringer og offentlige anskaffelser.»

EUs respons ville imidlertid bli hemmet av skarpe splittelser innen Europa selv, med det minst sannsynlige scenarioet at alle medlemsland vil være beredt til å innta en hardline holdning til Trump. Den amerikanske presidenten nyter sterk støtte blant kontinentets ytre høyre-regjeringer, blant annet i Ungarn og Italia.

Grønland kan også oppstå som et militært tennpunkt når de sentrale europeiske stormaktene bestreber seg for å forsvare deres interesser i Arktis i møte med Trumps aggressive skyv for å erobre øya for USA. I et intervju med Tysklands Welt am Sonntag antydet den østerrikske generalen Robert Brieger, som leder EUs militærkomité, at EU-soldater i framtiden kunne bli utplassert sammen med amerikanere på Grønland. Grønland er ikke et EU-medlem, etter å ha forlatt blokka i 1985, men øya beholder statusen som et tilknyttet oversjøisk land eller territorium. Utplasseringen av EU-soldater ville derfor ikke være mindre provoserende enn Trumps utsendelse av amerikanske tropper.