I en vesentlig utvidelse av USAs nukleære oppbygging beordrer Trump bygging av et landsdekkende missilforsvarssystem

Soldater monterer et renovert nukleærstridshode på toppen av et Minuteman III interkontinentalt ballistisk missil. [AP Photo/Eric Draper]

President Donald Trump beordret mandag byggingen av et nytt missilforsvarssystem til å dekke hele USA, det siste trekket i en mangeårig driver som spenner over flere administrasjoner for massivt å utvide USAs nukleære evner.

I en tale seinere på mandag sa Trump at han «umiddelbart ville begynne byggingen av et toppmoderne Iron Dome missilforsvarsskjold».

Trump la til: «Vi skal sikre at vi har den mest dødelige kampstyrken i verden.»

Den utøvende ordren «styrer implementering av et neste generasjons missilforsvarsskjold for USA mot ballistiske, hypersoniske, avanserte kryssermissiler og andre neste generasjons luftangrep».

Til tross for terminologien er nukleære missilforsvarssystemer iboende offensive, ikke defensive av karakter. Formålet er å legge til rette for et nukleært førsteslag ved å la landet som bygger skjoldet utføre et angrep med atomvåpen mot en annen atomvåpenbestykket nasjon, for deretter å skyte ned nukleære missiler som sendes som respons på angrepet.

Kunngjøringen kommer samtidig med de uttalte truslene fra Trump – i tillegg til å fortsette USA/NATO-stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina og eskalering av den militære oppbyggingen mot Kina – om å gripe Panamakanalen og Grønland, et territorium tilhørende NATO-medlemmet Danmark, med militærmakt. Trump har også truet med å føre krig mot Mexico og gjøre Canada om til en amerikansk delstat, som ville forvandle Nord-Amerika til ei slagmark.

Den utøvende ordren signert av Trump har tittelen «The Iron Dome for America», med referanse til det israelske Iron Dome missilforsvarssystemet, som har gjort det mulig for Israel å angripe de fleste av sine naboland – deriblant Libanon, Irak, Syria, Jemen og Iran – det siste året, mens de bare har lidd begrenset skade fra motangrep.

USA er 40 ganger større enn Israel, og ethvert missilforsvarssystem som dekker hele USA ville, som et minimum, koste hundrevis av milliarder dollar – et tall helt i tråd med det nukleære moderniseringsprogrammet på flere billioner dollar, som har pågått i årevis.

I en kommentar til planens omfang skrev Wall Street Journal godkjennende:

Ingenting av dette vil bli billig, og Mr. Trump vil måtte søke mye mer enn de 10 billioner dollar eller så i året som USA nå bruker på missilforsvar. Han vil også trenge forfektere i Pentagon og Kongressen for å presse det gjennom et byråkrati som ville foretrekke å bruke penger på andre ting.

Implikasjonen, som Journal indikerer, er at allokeringen av ressurser til denne militære oppbyggingen vil innebære massive kutt i innenlandske sosiale utlegg.

Ordren instruerer forsvarsminister Pete Hegseth innen 60 dager å sende inn til Det hvite hus en «referansearkitektur, kapasitetsbaserte krav og en implementeringsplan for neste generasjons missilforsvarsskjold».

Den ser for seg et program for «Forsvaret av USA mot ballistiske, hypersoniske, avanserte kryssermissiler og andre neste generasjons luftangrep fra jevnbyrdige, nesten-jevnbyrdige, og lovløse motstandere.»

Programmet ville være enormt i skala, og utplassere ei ny rekke sensorer for sporing av missiler så vel som «utvikling og utplassering av spredte rombaserte avskjærere».

Trumps trusler om å bruke det amerikanske militæret til å gjennomføre sin annekteringspolitikk har utløst alarmer i Europa. Robert Brieger, styreleder av EUs militærkomité, blokkas høyeste militære organ, sa til den tyske avisen Die Welt at EU burde utplassere militære styrker til Grønland. «Det ville sende et sterkt signal,» sa Brieger.

Danmark har i mellomtiden kunngjort bevilgningen av over én milliard euro for å utvide forsvaret i den arktiske regionen, inkludert Grønland. «Vi må se i øynene at det er alvorlige utfordringer når det gjelder sikkerhet og forsvar i Arktis og Nord-Atlanteren,» sa Troels Lund Poulsen, landets forsvarsminister, på mandag.

Trumps missilforsvarsprogram er bare det siste trekket i en massiv utvidelse av amerikanske nukleære styrker, initiert under Obama-administrasjonen, i det amerikanske militærplanleggere kaller «den andre nukleære tidsalderen».

New York Times publiserte i oktober i fjor en kronikk, basert på over 100 intervjuer, som analyserte en hemmelig plan dedikert til å «gjøre Amerika nukleært igjen» gjennom å skape et «moderne arsenal for en flyktig ny nukleær tidsalder».

«Om du ikke bor der ubåtene blir sveiset eller der missilsiloene graves, er det en god sjanse for at du ikke ville vite at det finner sted,» skrev Times. «Den føderale regjeringen har sagt lite om planen offentlig, utenom kongresshøringer og strategidokumenter, eller det enorme beløpet som brukes. Det har ikke vært noen vesentlig debatt. Milliard-dollar programmene beveges under radaren.»

Planen for den «andre nukleære tidsalderen» overskrider administrasjoner. Den halvt-hemmelige nukleære moderniseringsplanen, først konseptualisert i 2010 under Obama, og initiert i stor skala i 2014, fortsatte og akselererte under Trump og Biden, og skal eskaleres ytterligere i den andre Trump-administrasjonen.

Mot bakteppet av Trumps forslag om å bygge et nytt missilforsvarssystem for USA advarte Bulletin of the Atomic Scientists, grunnlagt i 1945 av Albert Einstein, J. Robert Oppenheimer og University of Chicago-forskere som bidro til å utvikle de første atomvåpnene, at verdens risiko for nukleær ødeleggelse er større enn den noen gang har vært.

Bulletin skrev at «i 2024 kom menneskeheten stadig nærmere en katastrofe ... Følgelig, vi flytter nå dommedagsklokka fra 90 sekunder til 89 sekunder før midnatt – det nærmeste den noen gang har vært en katastrofe.»

Organisasjonen advarte:

Landene som besitter atomvåpen øker deres arsenalers størrelse og rolle, og investerer hundrevis av milliarder dollar i våpen som kan ødelegge sivilisasjonen. Prosessen med atomvåpenkontroll er i ferd med å kollapse, og kontakter på høyt nivå mellom atommakter er totalt utilstrekkelige, gitt den forestående faren. Det er alarmerende at det ikke lenger er uvanlig at land uten atomvåpen vurderer å utvikle deres egne arsenaler – handlinger som vil undergrave mangeårig ikke-spredningsbestrebelser og øke antallet måter atomkrig kan starte på.

Manpreet Sethi, en doktorgradfysiker, som talte for Bulletin of the Atomic Scientists, advarte at USA «synes tilbøyelig til å utvide sitt kjernefysiske arsenal og innta en holdning som forsterker troen på at ‹begrenset› bruk av atomvåpen kan håndteres. En slik feilplassert tillit kan få oss til å snuble inn i en atomkrig.»

I en detaljert årlig gjennomgang av USAs kjernefysiske styrker, advarte Bulletin of the Atomic Scientists for at «USA har begynt på et omfattende nukleært moderniseringsprogram som til slutt vil se hvert nukleære leveringssystem erstattet med nyere versjoner, i løpet av de kommende tiårene.»

Rapporten konkluderte:

Basert på 2017-estimatet fra Congressional Budget Office, vil tiltaket koste $ 1,2 billioner (Congressional Budget Office 2017). Bemerkelsesverdig, selv om estimatet medregner inflasjon, anslår andre estimater at den totale kostnaden vil bli nærmere $ 1,7 billioner (Arms Control Association 2017). Uansett hva den faktiske prislappen vil bli, historiske trender og kroniske forsinkelser for moderniseringsprogrammet indikerer at sluttsummen sannsynligvis vil øke over tid.

Det siste tiårets massive oppbygging av atomvåpenarsenalet er nå lagt over i hendene på Trump, hvis mål for nukleær tvang inkluderer ikke bare den tidligere Sovjetunionen, Kina og den tidligere koloniverdenen, men også Washingtons imperialistrivaler, som han har truet å bruke det amerikanske militæret mot.

Loading