Kristeligdemokratene (CDU/CSU) vedtok onsdag i Forbundsdagen, med støtte fra Alternative für Deutschland (AfD), et forslag om migrasjonspolitikk som opphever fundamentale konstitusjonelle prinsipper og europeisk lov. Et annet forslag om innenrikssikkerhet mislyktes. Den mye hyllede «brannmuren» mot ytre høyre-partiet er nå i ruiner, og ingenting står i veien for partiets integrering inn i en framtidig føderal regjering.

Friedrich Merz, CDUs kanslerkandidat, ga for bare to uker siden forsikringer om at han ikke ville la «brannmuren» mot AfD falle. «Jeg fester min skjebne som partiformann for CDU på dette svaret,» lovet han.

Nå sier Merz: «Jeg ser ikke til høyre eller venstre, jeg ser bare rett fram på disse anliggendene. Vi vil fremme forslagene, uavhengig av hvem som er enig i dem.» Han kunne ikke forklart tydeligere at han er beredt til å realisere hans politiske mål ved hjelp av AfD.

Det liberal-demokratiske partiet (FDP), som i november gikk ut av den føderale regjeringen, kunngjorde at de ville stemme for CDU/CSU-forslagene. Det migrantfiendtlige partiet BSW (Bund Sarah Wagenknecht) signaliserte også sin vilje til å gjøre det, men avsto til slutt. Forslaget ble til slutt vedtatt med stemmene fra CDU/CSU, FDP og AfD.

Forslag er ikke juridisk bindende, da de ikke er lovutkast. Flertallsbeslutningen i parlamentet har imidlertid stor symbolsk makt, og vil få en betydelig innflytelse på politikken og sammensettingen av den framtidige regjeringen etter de føderale valgene i februar.

Ansvaret for å styrke AfD-fascistene ligger ikke bare hos partiene som støtter CDU/CSUs trekk, men også hos det regjerende Sosialdemokratiske partiet (SPD) og De grønne, som nå klager over «brannmurens» kollaps.

Helt siden en psykisk syk 28-år-gammel flyktning fra Afghanistan for ei uke siden drepte et lite barn og en mann i Aschaffenburg, har det bare vært to temaer i valgkampen til Forbundsdagen: Agitasjon mot flyktninger og styrking av statens makt. SPD og De grønne motsetter seg ikke denne rasistiske lov-og-orden-kampanjen, men besørger den snarere næring.

Man søker forgjeves etter et forsvar for asylretten, som ble innført i etterkrigstidens konstitusjon i Vest-Tyskland som en reaksjon på nazistenes forbrytelser, eller for elementære appeller for menneskelighet. I stedet understreker SPD og De grønne at de lenge har tatt radikale grep mot flyktninger og de beskylder CDU/CSU for ikke tilstrekkelig å støtte dem.

På programmet Rapport fra Berlin kringkastet søndag, lovet kansler Olaf Scholz (SPD): «Kriminelle må returneres til ethvert land, og dette ønsker vi å håndheve.» Ingen tiltak skulle spares, sa han. Det vil bli en tid da kriminelle også vil bli returnert til Syria, «og jeg håper det er snart».

Scholz beskyldte tirsdag CDU/CSU for å blokkere hans regjerings lovutkast for å stramme inn asyl- og sikkerhetspolitikken, der han referert til politiets biometriske matching, flere fullmakter for det føderale politiet og en lov om det europeiske asylsystemet som eksempler. Kansleren skrøyt av at den føderale regjeringen allerede hadde sørget for at det i fjor hadde vært 40 000 innreiseavvisninger ved tyske grenser.

De grønnes kanslerkandidat, Robert Habeck, advarte CDU/CSU på søndagens fjernsynsprogram Tagesthemen mot samarbeid med AfD, men hevdet samtidig at koalisjonsregjeringen allerede hadde bestemt seg for og iverksatt mange tiltak: «Det kommer færre mennesker til Tyskland. Det har vært ei rekke tiltak for å stramme opp loven. Det kunne vært enda flere dersom CDU/CSU hadde samarbeidet.»

Denne kampanjen er ikke bare rettet mot flyktninger, men mot hele arbeiderklassen. Flyktninger, som ofte er traumatiserte og ikke har vært i stand til å redde annet enn deres liv fra kriger støttet av Tyskland, blir fordømt som «illegale migranter» og «kriminelle», for å avlede oppmerksomheten vekk fra massive sosiale angrep og rettferdiggjøre omfattende repressive tiltak.

CDU/CSU-forslagene inneholder en hel katalog av slike tiltak. Forslaget som ble akseptert krever «permanent grensekontroll med alle naboland», som er i strid med gjeldende EU-lov. «Uten unntak skal alle forsøk på illegal innreise» avvises, «uansett om de ber om beskyttelse eller ikke». Dette betyr de facto avskaffelse av retten til asyl, ettersom alle som blir avvist før de søker ikke kan utøve denne retten. Under forslagene skal personer som er pålagt å forlate landet holdes i varetekt, og antallet interneringsplasser må «økes betydelig».

Det andre forslaget, «Til fordel for en politikkendring i innenrikssikkerhet», som mislyktes, krever at politiets og andre sikkerhetsmyndigheters fullmakter skal omfattende styrkes. Det refererer et «økende antall knivangrep og voldelige angrep» så vel som «antisemittisk agitasjon og ekstremistisk vold» som begrunnelse. Det siste er en klar referanse til protester til forsvar for palestinerne, som systematisk blir kriminalisert i Tyskland. Deretter følger en 27-punkts katalog over ytterligere politifullmakter, økte straffer og strengere utvisningsregler.

Alt i alt er dette rein AfD-politikk. Det ytre høyre og, til dels, nyfascistiske partiet har lenge kombinert antiflyktningpropaganda med oppfordringer om flere statsfullmakter. Mens AfD har blitt kurtisert, valgt til viktige parlamentariske verv og behandlet med barnehansker av de andre partiene og media, har de, med noen få unntak, holdt seg vekk fra direkte regjeringssamarbeid, vel vitende at det ytre høyre er hatet av store deler av befolkningen.

Det endres nå. Med Donald Trumps gjenkomst til Det hvite hus er hele den globale politikken i endring. I hans innsettingstale erklærte Trump krig mot den amerikanske arbeiderklassen, og mot verden, og har siden ikke kastet bort tid for å sette hans trusler ut i livet.

Trump bruker migrantsaken til å etablere et diktatur av milliardæroligarkene som det myldrer av i hans kabinett. Ved å erklære flyktningers og migranters kryssing av grensa for en «fiendtlig invasjon», bemektiger han seg fullmakter en amerikansk president bare har dersom en annen makt angriper USA militært, suspenderer demokratiske rettigheter, fengsler masser av migranter og utplasserer hæren innenlands. Demokratene yter ingen motstand mot dette, som kun vil komme fra den amerikanske arbeiderklassen.

Styringsklassen i Tyskland reagerer på utbruddet av amerikansk imperialisme ved å vende tilbake til deres egne verste tradisjoner. Den kommende regjeringen vil – uavhengig av valgets utfall – doble og tredoble forsvarsutleggene og brutalt kutte sosiale utlegg. Reallønningene faller kontinuerlig og hundretusenvis av relativt godt betalte jobber i bilindustrien, kjemiindustrien og andre bransjer er i ferd med å kuttes, som det ikke finnes noen erstatninger for.

Men disse anliggendene blir ikke tatt opp i valget. Kampanjen mot flyktninger tjener i stedet til å styrke statsapparatet for å undertrykke og kriminalisere motstanden som uunngåelig vil utvikles.

AfD, som i økende grad avslører sin sanne karakter, er også nødvendig for dette. Ingen andre tyske partier har så tette bånd til Trumps diktatur av oligarkene. Trumps fortrolige Elon Musk, den rikeste mannen i verden, fører jevnlig valgkamp for AfD-leder Alice Weidel på hans medieplattform X. På AfD-valgkamplanseringen i Halle opptrådte Musk på en enorm videoskjerm hvor han leverte fascistslagord.

Musk, en selverklært «libertarianer», har fått i oppdrag av Trump å redusere det amerikanske nasjonalbudsjettet med en tredjedel, slik at skattene for de superrike kan kuttes ytterligere og militærutleggene økes. Staten skal reduseres til sin funksjon som et instrument for undertrykkelse – politi, hær og hemmelige tjenester. Alle samfunnsnyttige oppgaver – utdanning, helsetjenester, sosiale utlegg, infrastruktur – skal privatiseres og gjøres om til en profittkilde eller helt elimineres.

AfD deler dette programmet. Partiet blir derfor i økende grad støttet av vesentlige donorer. I år har det allerede mottatt to donasjoner på til sammen mer enn € 2 millioner. Den første, på rundt € 1,5 millioner, kom fra Lübeck-legen og gründeren Winfried Stöcker, mens den andre, på i underkant av € 1 million, kom fra Horst Jan Winter fra Thüringen. Winter var fram til 2023 medlem av representantskapet i Böttcher AG, et postordreselskap for kontorrekvisita. Sjefen og hovedeieren i selskapet, Udo Böttcher, er kjent for å være en AfD-sympatisør.

Mens CDU/CSU, FDP og BSW åpent forflytter seg mot AfD, vil ikke SPD og De grønne motarbeide høyreekstremistene. De deler AfDs program for opprusting, sosiale nedskjæringer og etableringen av en politistat. Motstand kan bare komme fra arbeiderklassen, som må intervenere uavhengig i de politiske hendelsene.

Det er hva Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, står for. SGP er det eneste partiet som er imot krig, opprusting og sosiale nedskjæringer i Bundestag-valget, og som forsvarer alle demokratiske rettigheter, inkludert de for migranter. Som den tyske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale kjemper SGP for den internasjonale arbeiderklassens enhet for å styrte kapitalismen, ekspropriere oligarkene og bygge et sosialistisk samfunn der sosiale behov går foran profittinteresser.