Før han signerte det fascistiske lovforslaget Laken Riley til lov ved en seremoni i Det hvite hus onsdag, avslørte president Donald Trump at han hadde instruert Pentagon og Department of Homeland Security (DHS) til å utvide interneringsfasilitetene i Migrant Operations Center (GMOC) på marinebasen Guantánamo Bay.

Trump sa han signerte en «utøvende ordre om å instruere forsvarsdepartementet og departementet for hjemlandssikkerhet til å begynne å forberede et migrantanlegg for 30 000 personer i Guantánamo Bay.»

Han la til: «De fleste vet ikke engang om det. Vi har 30 000 senger i Guantánamo for å holde de verste kriminelle illegale fremmede som truer det amerikanske folket. Noen av dem er så fæle at vi ikke engang stoler på at landene holder på dem, fordi vi ikke vil at de skal komme tilbake.»

Kunngjøringen er del av Trump og styringsklassens bestrebelser for å gjennomføre den «største deportasjonsoperasjonen» i USAs historie. For tiden er rundt 40 000 mennesker fengslet over det vidstrakte amerikanske interneringsapparatet for immigranter, for det meste i private fengselsfasiliteter i avsidesliggende regioner langs grensa mellom USA og Mexico.

«Så vi kommer til å sende dem ut til Guantánamo,» sa Trump, og la illevarslende til: «Dette vil umiddelbart doble kapasiteten vår. Det er et ... det er et tøft sted å komme seg ut av.»

Der han uttalte seg på Fox News sa fascisten forsvarsminister Pete Hegseth, en veteran fra torturanlegget, at Guantánamo var «ment og bygget for migranter ... vekk fra det amerikanske folket.» Han sa at «golfbanen» ved marinestasjonen «kan utvides til å besørge ytterligere 6 000 plasser hvor migranter eller illegale kan dra».

Han la til: «Dette er en plan i bevegelse ... fordi vi trapper opp for muligheten for å utvide massedeportasjoner.» Hegseth konkluderte med at forsvarsdepartementet «ikke bare er villig, men stolt av å samarbeide med DHS» for å føre krig mot immigranter.

Demokratiske og republikanske administrasjoner har i flere tiår brukt den amerikanske marinebasen på Cuba til å fengsle alt fra hundrevis til tusenvis av immigranter, inkludert hele familier, først og fremst fra Haiti, Den dominikanske republikk og Cuba. Gjennom hele sin eksistens som et interneringsanlegg for migranter har arbeidere og deres familier rapportert om forferdelige betingelser og mishandling.

Under George H.W. Bush-administrasjonen ble i 1991 en del av marinebasen Guantánamo Bay omgjort til å innkvartere haitiske migranter som flyktet fra Haiti etter at president Jean-Bertrand Aristide ble avsatt i et militærkupp. Innen et år ble rundt 10 500 haitiere internert ved anlegget, beskrevet av advokater og immigrasjonsforfektere som et «juridisk svart hull».

Mens han førte valgkamp for å reversere Bush’ politikk i Guantánamo, ikke bare gjenopptok president Bill Clinton politikken i 1994, men utvidet interneringen av immigranter ved anlegget, og innkvarterte gjennom året rundt 30 000 cubanere og 20 000 haitiere ved anlegget.

George W. Bush-administrasjonen begynte i 2002 å bruke en del av marinebasen som et torturanlegg og en fangeleir for illegalt å fengsle mennesker som del av «den globale krigen mot terror».

Biden-administrasjonen, på dens vei ut døra, tildelte i august 2024 en kontrakt på $ 163,4 millioner til Akima for å utvide Guantánamo Migrant Operations Center («GMOC»). Avtalen hadde vært under forhandlinger siden september 2021, da det ble avslørt at Bidens DHS søkte å utvide antallet senger ved anlegget med minst 400.

New York Times, som refererer interne regjeringsrapporter og intervjuer med migranter, rapporterte i september i fjor om de forferdelige betingelsene ved GMOC. Migranter, ingen av dem er kvalifisert til å bosette seg i USA, fortalte at de ble tvunget til å bruke «blackout-googles under transport gjennom basen; at deres samtaler med advokater ble overvåket; og at noen områder er uegnet for beboelse, med rotter og toaletter som rant over.»

En kopi av «reglene» innhentet av Times fastslo at migranter kunne få «opptil» 30 minutter i uka for telefonsamtaler – som alle er overvåket – og er forbudt å diskutere «fasiliteter på basen, informasjon om andre migranter, eller ‹informasjon som forvrenger eller overdriver› deres behandling.»

En DHS-inspektør som besøkte fasilitetene i mars 2023 anbefalte at departementet ikke lenger skulle innkvartere barn eller familier på anlegget. En septemberrapport fra International Refugee Assistance Project (IRAP), ei forektergruppe for immigranter, beskrev de umenneskelige betingelsene migranter utsettes for ved GMOC.

Etter å ha gjennomført intervjuer med migranter ved anlegget, skrev IRAP:

Intervjuobjektene beskrev tegn på forverring og forfall: toaletter som spyr ut kloakk når noen i et annet rom spylte deres toalett, et rørleggerproblem kjent i beryktede fengsler som ‹Ping-Pong-toaletter›; dusjer som renner over; sopp som vokser i taket; og rotter som løper rundt i rommet.

Disse avkyelige betingelsene forhindret ikke Biden-administrasjonen fra å tildele Akima en kontrakt på $ 685,5 millioner for å støtte ICE-operasjoner i Miami, Florida. Kontrakten, ifølge nyhetsnettstedet GovConWire, krever utvidelse av «forvaringstjenester» ved Krome Service Processing Center, der Akima «vil støtte programmet for Håndhevelse og fjerningsoperasjoner, som hovedsakelig er fokusert på prosessering og håndheving av fjerning av internerte fra USA.»

Før han onsdag signerte det fascistiske lovforslaget Laken Riley til lov berømmet Trump gjentatte ganger de mange demokratene som støttet lovgivingen. «Dette er en veldig viktig lov,» sa han. «Dette er noe som har brakt demokrater og republikanere sammen.»

Seinere la Trump til: «Jeg vil takke hver av Husets republikanere, hver av Senatets republikanere, så vel som de 12 demokratene i Senatet og de 48 demokratene i Huset som stemte for å vedta dette livsviktige lovforslaget, og mange av dem er med oss i dag, og det setter jeg virkelig pris på.»

Han konkluderte: «Og jeg setter veldig stor pris på, spesielt, støtten fra begge partiene. Demokratene er virkelig, en stor prosentandel av dem kom gjennom, og mange av dem ønsket det.»