Få timer etter Donald Trumps valgseier i USA brøyt Tysklands koalisjonsregjering ledet av Det sosialdemokratiske partiet (SPD) sammen. Forbundskansler Olaf Scholz (SPD) sparket onsdag kveld finansminister Christian Lindner, fra det liberale Fri-demokratiske partiet (FDP). Kort deretter trakk også de andre FDP-ministrene seg, med unntak av samferdselsminister Volker Wissing.

Det er en nær sammenheng mellom det amerikanske valget og koalisjonens sammenbrudd. Eksperter forventer at Trumps andre presidentperiode vil preges av nye handelskrigstiltak mot Europa og en delvis amerikansk tilbaketrekking fra krigen mot Russland i Ukraina. De formaner den tyske regjeringen til å støtte den tyske økonomien med milliarder av dollar i handelskrigen og øke våpenutleggene enormt for å kunne fortsette krigen i Ukraina, og kunne stå på egne bein militært. Dette krever massive angrep på arbeiderklassen, som må bære kostnadene av handelskrig og krig.

I hans uttalelse som berettiget at han sparket Lindner refererte kansler Scholz til Trumps valgseier og konkluderte: «Det er klart at Tyskland vil måtte leve opp til sitt ansvar. Vi må mer enn noen gang holde sammen i Europa og fortsette å investere sammen i vår egen sikkerhet og styrke. For situasjonen er alvorlig. Det er krig i Europa. Spenningene stiger i Midtøsten.»

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) møtte onsdag hans franske kollega Sébastien Lecornu i Paris for å diskutere tettere samarbeid innen europeisk forsvar og integrering av landenes forsvarsindustrier. Neste trinn er et møte av fem forsvarsministre som skal finne sted i Berlin, og inkludere Storbritannia, Polen og Italia.

Samtidig, fortsatte Scholz: «Vår økonomi trår vannet. Våre selskaper trenger støtte, og de trenger den nå.» Ifølge kalkyler vil bare Trumps trusler om heving av amerikanske tollsater for importer av EU-produkter med 10 prosent, belaste Tysklands BNP med € 127 milliarder. Det går ikke ei uke uten at tusenvis av arbeidsplasser kuttes i bilindustrien, av bildelleverandører, i stål- og kjemi-industriene og andre bransjer.

Moritz Schularick, president for Kiel Institut für Weltwirtschaft (IfW Kiel), uttalte seg langs de samme linjene som Scholz. «Med Donald Trumps valgseier begynner det økonomisk mest vanskelige øyeblikket i Forbundsrepublikkens historie, for vi står nå overfor massive utenriksøkonomiske og sikkerhetspolitiske utfordringer for den interne strukturelle krisa, som vi ikke er forberedt på,» skrev han på hans institutts nettside.

Han advarte for «proteksjonistiske tollsatser og importrestriksjoner som ytterligere vil tynge på veksten i Tyskland og Europa», og forlangte: «Vi må investere massivt i forsvarsevner på kort sikt, og gå fram med Frankrike og andre villige europeiske partnere for å bygge europeisk forsvar.»

Etter utskyvingen av Lindner kom Scholz med voldsomme beskyldninger mot hans avsatte finansminister. Han hadde uansvarlig motsatt seg nødvendige kompromisser, «blokkert lover med irrelevanser» og «forfulgt smålige partipolitiske taktikker». I stedet for å «opptre seriøst og ansvarlig» tok han seg kun av «hans eget klientell» og «hans eget partis kortsiktige overlevelse». «Enhver som går inn i en regjering må opptre seriøst og ansvarlig, og ikke søke dekning når ting blir vanskelige.»

Koalisjonsregjeringen har i flere måneder kranglet om det framtidige budsjettet. Den ble enig om å støtte Ukraina-krigen og tysk business med milliarder. Men det var meningsforskjeller over spørsmålet om finansieringen. Lindner insisterte på ikke å ta opp ytterligere gjeld. I begynnelsen av november lekket han et dokument til media som formante til massive kutt i pensjoner, ytelser og miljøreguleringer for å finansiere gjenopprusting og skattekutt for de velstående.

Scholz anser dette kursen som for risikabel. Han frykter at en så åpen kombinasjon av gjenopprusting, skattegaver til de rike og sosiale nedskjæringer vil provosere fram motstand i arbeiderklassen, som selv ikke fagforeningene lenger kan undertrykke. Han foreslår derfor midlertidig å suspendere gjeldsbremsa for å kunne ta opp ytterligere lån og dermed få større handlingsrom for å kvele motstand mot hans arbeiderfiendtlige og militaristiske politikk.

«Aldri, aldri burde vi sette opp intern, ekstern og sosial trygghet mot hverandre,» tordnet han mot Lindner, som strengt har avvist å lette på gjeldsbremsa. Scholz beskyldte Lindner for å søke «milliarder i skattekutt for noen få toppinntekter og samtidig kutte pensjonene for alle pensjonister. … Dette setter vårt samhold i fare, dette setter til slutt sågar vårt demokrati i fare.»

Dette er, selvsagt, tom demagogi. Kansler Scholz tilhører et parti som siden 1998, med bare fire års avbrudd, har ledet arbeidsdepartementet og de viktigste sosialdepartementene og er ansvarlig for den største omfordelingen av rikdom til fordel for de rike siden Forbundsrepublikkens opprettelse. Det tidligere arbeidernes parti baserer seg i dag på politiske karrierejegere, statsfunksjonærer, fagforeningsbyråkrater og andre av den velstående middelklassens medlemmer. Det er så hatet at det bare oppnår 15 prosent på meningsmålingene og ligger etter det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD).

I likhet med demokratene i USA, som med deres arroganse mot de arbeidende massenes fallende levestandarder, deres støtte til krigene i Ukraina og Gaza, og deres flyktningfientlige deportasjonspolitikk banet vei for at fascisten Trump kunne gjenerobre Det hvite hus, styrker også SPD med deres politiske orienteringer de mest høyreorienterte elementene.

Scholz arbeidet tett med Lindner der inflasjonen tæret på reallønninger, og husleier og energiprisene eksploderte. I mellomtiden har han utnevnt Jörg Kukies, den tidligere tyske lederen for den amerikanske storbanken Goldman Sachs, som Lindners etterfølger som finansminister. Kukies arbeidet allerede for Scholz da han var føderal finansminister, og har siden 2021 tjent ham som statssekretær i kanselliet.

Scholz har også henvendt seg til partilederen for Den kristelig-demokratiske union (CDU), Friedrich Merz, tidligere sjef for den tyske greina av BlackRock, verdens største kapitalforvalter. Han har bedt Merz om å arbeide «konstruktivt» med hans minoritetsregjering «for den raske styrkingen av vår økonomi og vår forsvarssektor», og støtte den for å få vedtatt relevante lover.

Scholz har til hensikt å legge fram en tillitserklæring i Forbundsdagen den 15. januar. Forbundspresident Frank-Walter Steinmeier kan deretter oppløse Forbundsdagen og utlyse nyvalg i mars, der CDU har størst sjanse til å vinne, ifølge aktuelle meningsmålinger. Det høyreekstreme AfD, som føler seg styrket av Donald Trumps valgsuksess, vil også ha en god sjanse til å lykkes.

CDU, søsterpartiet Den kristelig-sosiale union (CSU), AfD og også FDP presser imidlertid på for at Scholz skal framsette tillitserklæringen allerede neste uke, slik at det føderale valget kan finne sted i januar. Deres muligheter for å oppnå dette er imidlertid begrenset, da Tysklands Grunnlov legger strenge restriksjoner på for tidlig oppløsing av Forbundsdagen.

Men uansett hvordan de politiske manøvrene og sammenstøtene utspiller seg de kommende ukene, alle de etablerte partiene er i ferd med å flytte aksen for offisiell politikk langt til høyre etter Donald Trumps valgseier. Enorme summer er tilgjengelige for gjenopprusting, krig og understøttelse av aksjemarkedet, mens motstanden mot dette undertrykkes. Alle partier representert i Forbundsdagen er samstemte om dette.

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) erklærer krig mot denne koalisjonen av alle partiene. Opp mot denne tverrpartikoalisjonen for krig og sosiale nedskjæringer setter SGP den internasjonale mobiliseringen av arbeiderklassen mot kapitalisme og for omorganiseringen av samfunnet på et sosialistisk grunnlag. Dette er den eneste måten å forhindre en katastrofe.