Statsoverhodene i European Political Community (EPC) møttes torsdag i Budapest for første gang etter Donald Trumps gjenvalg som USAs president. Dette møtet ble fulgt opp av et uformelt EU-toppmøte på fredag. Disse møtene markerte den første responsen fra den europeiske styringsklassen på det politiske jordskjelvet forårsaket av valget av Trump, som den 6. januar 2021 lanserte et ytre høyre-kupp med siktemål å omvelte 2020-valgresultatet, og har diskutert å avslutte valg i Amerika.

Toppmøtene må tas som en advarsel også om de europeiske borgerskapenes fascistiske kurs. Budapest-toppmøtene signaliserte at de håper å samarbeide med milliardærfascisten Trump, så lenge han fortsetter å føre deres krig med Russland i Ukraina. De tar sikte på å løse tiltakende inter-imperialistiske spenninger med USA, spesielt over Trumps trusler om å innføre lammende tollsatser på EU-eksporter, på bekostning av arbeiderklassen via dype angrep på jobber og sosiale programmer.

Det som settes i gang er en eksplosiv opptrapping av klassekampen, der arbeidere kolliderer med ytre høyre regimer som forfølger åpenbart upopulære politiske orienteringer. Mens det eksisterer dypt forankrede og i siste instans uløselige spenninger mellom amerikansk og europeisk imperialisme, håper det europeiske borgerskapet å adressere dem ved sammen med Trump å føre imperialistkrig i utlandet og klassekrig hjemme.

En nylig Politico-artikkel bemerket: «Trump er dypt upopulær i det meste av Europa, og det er få politiske poeng å oppnå ved å omfavne ham.» Én meningsmåling fant at bare 13 prosent av franskmennene støttet Trump i de amerikanske valgene. Politico refererte imidlertid til anonyme EU-tjenestemenn på høyt nivå som hevdet at en amerikansk fascistpresident ville være, for den ene, «et fordelaktig sjokk ... som pandemien eller energikrisa etter krigen i Ukraina.» En annen sa Trump ville administrere «bitter medisin» og hjelpe EU med å berettige økte militærutlegg.

Ikke desto mindre, selve utformingen av toppmøtene pekte på de eksplosive geopolitiske spenningene mellom NATO-imperialistmaktene. EPC ble først foreslått i 2022 av Frankrikes president Emmanuel Macron, etter at krigen i Ukraina begynte, som et forum for EU-land, Storbritannia, Tyrkia og utvalgte tidligere sovjetrepublikker, for å diskutere planer for å omringe, føre krig mot og til slutt oppstykke Russland.

Trumps valg har trukket grunnen vekk fra under EPC. Der den ukrainske hæren trekker seg tilbake langs fronten og møter tiltakende motstand inne i Ukraina, har Trump kalt krigen en «taper», fordømt USAs nåværende president Joe Biden for å ha «initiert» den, og kritisert de hundrevis av milliarder dollar Washington og EU-makter har brukt på krigen. Han har også truet med å la Russland «gjøre hva faen de vil» med europeiske NATO-land som ikke «betaler» Amerika.

Den tyske regjeringen kollapset dagen etter Trumps valg, og kansler Olaf Scholz ankom først til middagen på torsdag etter at EPC-toppmøtet formelt var avsluttet. Berlin sa regjeringssamtaler i den tyske hovedstaden forhindret Scholz fra å delta på hele EPC-møtet.

Macron omfavnet Trump på EPC-toppmøtet, og kalte hans regime «legitimt» og hans politikk en «god ting». Macron sa: «Jeg tror vår rolle her i Den europeiske union ikke er å kommentere Donald Trumps valg, hvorvidt det er bra eller ikke. Han ble valgt av det amerikanske folket, han vil forsvare det amerikanske folkets interesser, og det er legitimt og en bra ting.»

Macron hevdet at Europas hovedinteresse er å sikre at krigen med Russland i Ukraina fortsetter, selv under Trump: «Vår interesse er at Russland ikke vinner denne krigen ... for dersom Russland vinner betyr det at på våre grenser er det en imperial makt, til hvem vi sier: ‹Dere kan være ekspansjonistiske.›»

Macron pekte samtidig på splittelser innad i NATO, og oppfordret til et militært EU-etablissement og en forsvarsindustri separat fra USA. Han sa: «Vi europeere trenger ikke delegere vår sikkerhet for alltid til amerikanerne. Jeg mener at det er viktig, også, å sende en melding om at vi nå er leverandører av sikkerhetsløsninger og ... åpent å hevde en politikk med europeisk preferanse i denne typen industriell produksjon.»

Macron spurte: «Vil vi lese historie skrevet av andre, kriger lansert av Vladimir Putin, de amerikanske valgene, valg tatt av kineserne ... eller vil vi skrive historie?» EPC, hevdet Macron, kunne utgjøre en levedyktig, uavhengig militærmakt: «Det er ikke noe marked med 700 millioner innbyggere så forente av historie, interesser og verdier som oss rundt dette bordet.»

Selv om Scholz ikke talte på EPC-toppmøtet, legger mektige fraksjoner av det tyske borgerskapet ut en lignende politikk for å alliere seg med Trump mot Russland og mot arbeiderne. Frankfurter Allgemeine Zeitung oppfordret til å roe Trumps harme ved å kutte USAs handelsunderskudd med Europa – ved å kjøpe overpriset amerikansk flytende naturgass i stedet for billigere russisk gass, og store mengder amerikanske våpen for krig med Russland.

Mens avisa erkjente Europas sårbarhet overfor amerikanske handelssanksjoner, sa FAZ: «Men, EU er ikke forsvarsløst. Unionen kan prøve å redusere handelsoverskuddet ved å kjøpe [amerikansk] flytende naturgass, landsbruksprodukter eller våpen. For Trump er USAs handelsunderskudd med EU, og spesielt Tyskland, en besettelse. Men hans viktigste økonomiske rådgivere presser også på for mer balansert handel. EU kan også selv redusere sine tollsatser, som er litt høyere enn tollsatser på amerikanske importer.»

Selv om Trump skulle bestemme seg for å si seg tilfreds med slike tilbud, står det to åpenbare hindringer i veien for denne politikken til europeisk imperialisme.

For det første, jakta på en allianse med Trump ved å få arbeidere til å bære byrden av Trumps økonomiske forlangender av Europa, vil forsterke Europas engasjement i kriger med store, atombevæpnede militærmakter. Trump har klart og tydelig signalisert planer om å eskalere krigen i Midtøsten, inkludert ved å «slette» Iran av verdenskartet.

Mens Trump har hevdet at hans «Art of the Deal» vil tillate ham raskt å forhandle fram en slutt på Ukraina-krigen, har hans påstand ingen troverdighet. Trump truer med massive tollsatser på kinesiske importer som vil ødelegge kinesisk industri og amerikanske arbeideres levestandarder. Moskva vil ikke ha noen grunn til å tro på Trumps fredstilbud, dersom han skulle kom med dem, under betingelser der Trump også lover å knuse viktige russiske allierte strategisk beliggende ved Russlands grenser.

Verken Moskva eller Beijing ringte Trump for å gratulere ham kvelden for hans valgseier. Den dagen sa den tidligere russiske presidenten Dmitri Medvedev at Trump ikke kunne få avsluttet krigen, at han ville bli myrdet som USAs president John F. Kennedy om han skulle prøve: «En sliten Trump, som utsteder floskler som ‹I’ll offer a deal› og ‹jeg har et godt forhold til› vil også bli tvunget til å følge alle systemets regler. Han vil ikke være i stand til å få stoppet krigen. Ikke på én dag, ikke på tre dager, ikke på tre måneder. Og dersom han virkelig prøver kan han bli den nye JFK.»

For det andre, militær eskalering møter voksende arbeiderklassemotstand hjemme, da den skal finansieres på arbeidernes regning. Trump planlegger å utnevne verdens rikeste mann, Elon Musk, til å lede en kostnadskuttende kommisjon som forbereder å kutte pensjoner og helsetjenester. Der nasjonale regjeringer vakler under den kumulative økonomiske innvirkningen av tiår med kriger og bankredningsaksjoner – med Frankrikes gjeld på 112 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), USAs gjeld på 122 prosent og Italia på 140 prosent – europeiske krigsplaner forlanger også brutale sosiale angrep.

Masseoppsigelser er på gang over hele den europeiske industrien, etter kunngjøringen av planer om svimlende 30 000 jobbkutt ved Volkswagen og å stenge ned Audi-produksjonen i Belgia. Denne uka ble det annonsert tusenvis flere nedskjæringer i Frankrike, med 3 700 jobbkutt ved Michelin inkludert nedleggelse av fabrikker i Cholet og Vannes, og 2 400 jobbkutt hos supermarkedskjeden Auchan.

Regjeringer i Storbritannia, Frankrike, Spania og forbi utarbeider sparebudsjetter som kutter titalls milliarder euro fra sosiale programmer.

EU diskuterer intenst disse planene bak lukkede dører. Agendaen for toppmøtet i Budapest på fredag sa spakt at midt i «en ny geopolitisk virkelighet» ville det holdes en «strategisk debatt om relasjonene mellom EU og USA» og om EUs «konkurranseevne». Møtet vedtok en kort dokumentert «Budapest-erklæring om den nye avtalen om europeiske konkurranseevne», som oppfordrer til ytterligere fritt-markedsreformer, styrking av EUs forsvarsindustri og redusering av regelverk som har innvirkninger på businessoperasjoner.

Dette vil møte dyp motstand i den amerikanske og europeiske arbeiderklassen, som fjorårets streiker i Frankrike mot pensjonskutt designet for å finansiere en økning i forsvarsutlegg på € 100 milliarder. Det sentrale spørsmålet er å forene arbeiderklassens kamper i en internasjonal bevegelse mot imperialistkrig, innstramminger og ytre høyre styre. Forsvaret av grunnleggende sosiale og demokratiske rettigheter krever en politisk kamp fra arbeiderklassen mot kapitalistregjeringer på begge sider av Atlanterhavet, ført i et perspektiv for internasjonal sosialistisk revolusjon.