Den 10. november var Socialist Equality Party (SEP) vertskap for et live-streamet møte, «Valgfiaskoen og kampen mot diktatur», som analyserte årsakene og konsekvensene av Trump-seieren og utarbeidet en politisk strategi for arbeiderklassen til å slåss imot en påtroppende Trump-administrasjon.
Møtet presenterte SEPs nasjonale styreleder David North, SEPs nasjonalsekretær og presidentkandidat Joseph Kishore, SEPs nasjonalkomitémedlemmer Eric London og Tom Carter og SEPs visepresidentkandidat Jerry White.
Møtet var både helt unikt og essensielt ved å besørge en politisk orientering for arbeidere og ungdom, i USA og over hele verden. Det ble holdt bare fem dager etter valget og mindre enn to måneder før Trumps gjenkomst ved makten, med en agenda for å etablere et politisk diktatur og implementere en massiv sosial kontrarevolusjon.
Under disse betingelsene er det mest avgjørende spørsmålet utviklingen av en orientering og et perspektiv for å forberede de kommende kampene. Midt i den endeløse mediedekningen i kjølvannet av 5. november, er det praktisk talt ingenting som seriøst analyserer de politiske, økonomiske og sosiale årsakene til valgresultatet, inkludert Det demokratiske partiets medvirkning, enn si som utarbeider en levedyktig strategi for å motvirke Trumps vidtrekkende planer for diktatur og masserepresjon.
Det er åpenbart et publikum for en mer seriøs respons. Live-arrangementet ble sett av over 2 000 mennesker globalt, og når dette skrives, nærmer visningene av opptaket på forskjellige plattformer seg 10 000.
Det to-og-en-halv-time lange møtet og rapportene som ble levert må studeres. Nedenfor er en oppsummering av noen av de essensielle anliggendene som ble adressert, men dette kan ikke erstatte å lytte til og nøye vurdere bidragene.
North åpnet møtet, der han uttalte: «Valget av Donald Trump, den første fascisten som president i USA, er kulmineringen av det amerikanske demokratiets langtrukne krise.» North understreket at dette må forstås som et uttrykk for dypere sosiale og politiske prosesser.
Møtets fokus, sa han, ville være «en marxistisk analyse», ikke sentrert om Trump som individ, «men om klassekreftene og interessene som har kommet til uttrykk i dette valget. Det essensielle premisset for vår analyse er at den andre Trump-administrasjonens komme til makten betyr en fundamental nyorientering av den amerikanske politiske overbygningen, lenge under forberedelse, korresponderende med de reelle sosiale relasjonene som eksisterer i USA.»
Vektleggingen av de objektive kildene til Trumps seier reduserer ikke på noen måte Det demokratiske partiets politiske ansvar for fiaskoen. Det er snarere det essensielle grunnlaget som responsen fra demokratene må forstås på. I hans innledning understreket North, at i motsetning til SEP, som utsteder alvorlige advarsler om en andre Trump-administrasjons planer, gjør demokratene alt de kan for å dekke over dem.
«Før valget», bemerket han, «advarte Biden og Kamala Harris gjentatte ganger at Trump representerte en eksistensiell trussel mot det amerikanske demokratiet. ‹F-ordet›, fascisme, ble prominent presentert i før-valg diskursen. For en forskjell fem dager gjør. ‹F-ordet› har forebyggende blitt sendt tilbake i politisk eksil nå som Trump har vunnet valget. Tilgi og glem er Det demokratiske partiets nye motto.»
North refererte til den korte uttalelsen fra Biden etter Trumps valgseier. Han bemerket at Biden proklamerte at ingen politisk seremoni er mer hellig enn «den fredelige overføringen av makt, selv når mottakeren er en fascist som hadde forberedt et andre og mer voldelig kupp i tilfelle han skulle tape valget». North la til:
Det bør påminnes at Hitlers opphøyelse til den tyske kanslerens kontor den 30. januar 1933 også var en fredelig maktoverføring. Volden kom etterpå. Nå er det ikke holdningen til SEP og WSWS at Trumps tiltredelse til presidentskapet tilsvarer Hitlers seier i 1933. USA er ikke Weimar-Tyskland, og transformasjonen av USA til et politistatsdiktatur støttet av en fascistisk massebevegelse vil ikke, uansett Trumps intensjoner, oppnås over natta.
Det vil bli kamp, enorm kamp, men det ville være politisk uansvarlig, og faktisk bidra til suksessen for Trumps mål, ikke å erkjenne de farlige implikasjonene og reelle konsekvensene av forrige tirsdags valg. I det minste er det nødvendig å ta Trump på ordet.
Arbeiderklassen må og vil slåss mot Trump-administrasjonen, sa North, «men den kampen må forberedes. Den krever analyse. Den krever en nøktern og forsiktig tilnærming til politiske hendelser. Det siste den trenger er panikk og hysteri. … Tiden for seriøs politikk har begynt.»
Joseph Kishores rapport utdypet disse temaene og besørget en oversikt over årsakene til og implikasjonene av Trumps seier. Han fokuserte på den svimlende konsentrasjonen av rikdom i hendene på et kapitalistisk oligarki, deriblant figurer som Elon Musk og Jeff Bezos. Dette er det definerende karaktertrekket for amerikansk kapitalisme, sa han, med 800 milliardærer som nå besitter en samlet formue på mer enn $ 6,2 billioner.
Kishore la også vekt på innvirkningen av Covid-19-pandemien, som har ført til 1,5 millioner menneskers død i USA, og på begynnelsen av en periode for «total krig», som beskrevet av ledende utenrikspolitiske tidsskrifter, som inkluderer genocidet i Gaza og USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina – Biden-Harris-administrasjonens sentrale fokus.
Global krig er uforenlig med demokratiske styreformer, forklarte Kishore. «Sosiale utlegg må skjæres ned for å betale for krig. Arbeiderklassen må disiplineres inn bak krig. Klassekampen må undertrykkes for krigens interesser. Motstand mot krig må knuses og kriminaliseres. Den innenlandske følgekonsekvensen av total krig er politisk diktatur.»
Der han diskuterte demokratenes medvirkning til og respons på valget av Trump, understreket Kishore identitetspolitikkens reaksjonære rolle og demokratenes fiksering på anliggender om hudfarge og kjønn, brukt til å fremme interessene til privilegerte sjikt i den øvre middelklassen. «Demokratene kunne ikke, og motsatte seg å komme med noen appell basert på arbeiderklassens interesser,» sa han, «for i stedet å hetse velgerne for ikke å stille opp for Harris, angivelig på grunn av rasisme og kvinnehat».
Eric Londons rapport var fokusert på en detaljert analyse av valgdataene, ledsaget av diagrammer, som understreket de politiske endringene innen arbeiderklassen, med Trump i stand til demagogisk å utnytte sosialt raseri. «Det demokratiske partiet tapte rundt 10 millioner stemmer fra det forrige valget til dette valget,» forklarte han, «en massiv historisk kollaps av støtte».
London framhevet den dramatiske nedgangen i støtten til Harris blant arbeidere av alle hudfarger, mens han bemerket den økte støtten for demokratene bare blant de velstående. «Det demokratiske partiet ... førte en valgkamp basert på en kombinasjon av høyreorientert økonomisk politikk, imperialisme og identitetspolitikk ... Svarte menn, latino-menn og unge mennesker, flyttet seg alle betydelig vekk fra demokratene.»
Der han gjennomgikk valgdagsmålinger og andre data, forklarte London: «Bare en fjerdedel av befolkningen sier de ikke lider noen vanskeligheter. ... Harris gjorde det veldig bra blant disse velgerne, blant velgere som egentlig ikke har noe å bekymre seg for finansielt.»
London gjennomgikk også nyere litteratur som dokumenterer den amerikanske kapitalismens politiske institusjoners antidemokratiske karakter. «Dette er et oligarkisk system der 90 prosent av befolkningen har absolutt ingen innflytelse på noen av de politiske orienteringene de i vesentlig grad støtter, for å se dem håndhevet av noen av partiene.»
Tom Carters rapport besørget en detaljert og skremmende gjennomgang av planene til den andre Trump-administrasjonen og de politiske kreftene som konspirerer for å innføre et diktatur i USA. Han bemerket at Bidens erklæring, som respons på Trumps seier, at «vi kommer til å bli okay» er innrettet på å «dekke over omfanget av faren» og forhindre utviklingen av en massebevegelse mot Trump og republikanerne.
«Trump planlegger en massiv deportasjonsoperasjon,» forklarte Carter, som «vil kreve mobiliseringen av hundretusenvis av politi og soldater, sammen med byggingen av interneringsleirer». Han gjennomgikk også Trumps planer om å målrette politiske motstandere, deriblant marxister og sosialister, for arrestasjon og deportasjon.
Carter pekte på republikanernes Prosjekt 2025, som inkluderer forsøk på å underordne hele statsapparatet til presidentens vilje. «Trump og hans fløy sier ‹Deres lojalitet er faktisk ikke til Konstitusjonen, men til Trump, fordi han vant majoriteten av stemmene og derfor angivelig representerer ‹folkets vilje›... Dette er bare en oversettelse av det tyske lederprinsippet, [det nazistiske] Führer-prinsippet.»
Alle grunnleggende demokratiske rettigheter er under angrep, sa Carter, og Trump støttes av en Høyesterett som har erklært presidenten immun mot straffeforfølgelse for «offisielle handlinger». Blant de mange autoritære tiltakene på agendaen til den innkommende administrasjonen, bemerket Carter: «Trump har sagt at lærere vil bli pålagt å ‹lære skoleelever å elske deres land, ikke å hate deres land›, og at enhver lærer som motsetter seg dette vil bli sparket.»
Jerry Whites rapport tok for seg det grunnleggende og fundamentale spørsmålet, oppsummert av North da han introduserte ham: «Er det en kraft som er i stand til å overvinne disse farene, til å motsette seg disse angrepene? Er det en kraft som har interesse av å gjøre det?» Svaret på dette spørsmålet er ja: Den amerikanske og den internasjonale arbeiderklassen.
North refererte et avsnitt fra Den hellige familie, skrevet av Marx og Engels i 1844, som etablerte arbeiderklassens revolusjonære rolle på grunn av dens posisjon i det kapitalistiske samfunnet: «Det er ikke et spørsmål om hva den ene eller den andre proletaren, eller til og med hele proletariatet, for øyeblikket anser som sitt mål. Det er et spørsmål om hva proletariatet er, og hva, i samsvar med dette væren historisk sett vil bli tvunget til å gjøre. Dets mål og historiske handling er synlig og ugjenkallelig foreskrevet i dets egen livssituasjon, så vel som i hele organiseringen av det borgerlige samfunnet i dag.»
Det er enorm forvirring blant arbeidere, bemerket North. «Hvordan kunne det ikke være, gitt at de uopphørlig blir løyet til. Den objektive muligheten for å overvinne bevissthetsproblemene ligger imidlertid «i selve kapitalismens motsetninger, i klassekampens realitet».
Jerry White dokumenterte disse betingelsene i en detaljert gjennomgang av amerikansk kapitalismes sosiale realitet. Den er karakterisert av massiv ulikhet og den intensiverende sosiale krisa som er forårsaket av synkende levestandarder, skyhøye priser og økt utbytting. «Arbeidets andel av inntekt falt fra rundt to tredjedeler, eller 64 prosent, i første kvartal 2001, ned til 55,8 prosent i første kvartal 2024,» bemerket han, med sosial ulikhet «direkte korresponderende til AFL-CIO-fagforeningsbyråkratiets kunstige undertrykking av klassekampen.»
Men det er mange uttrykk for voksende motstand i arbeiderklassen, deriblant minst 24 vesentlige streiker i 2024 som har involvert 220 000 arbeidere. «Den sosiale kontrarevolusjonen» som forberedes av Trump-administrasjonen «kommer til å eskalere klassekonflikten», forklarte White, «der Trump-presidentskapets nakne klasseinteresser blir avslørt for millioner og millioner av arbeidere, deriblant de som stemte på Trump.»
Der han avsluttet møtet understreket North den sentrale konklusjonen som må trekkes fra valget av Trump: byggingen av en revolusjonær bevegelse, Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale, i USA og over hele verden.
North sa: «Valget er en global begivenhet. … Krisa i USA er ei krise som gir gjenklang over hele verden.» Og betingelsene som har produsert Trump er åpenbare overalt. «Veksten av høyreorienterte fascistiske bevegelser er ikke utelukkende et amerikansk fenomen. … Dette er en internasjonal prosess fordi kapitalismen er internasjonal.»
Å bygge et internasjonalt sosialistisk lederskap er både påtrengende nødvendig og mulig. De samme motsetningene som produserer fascisme, diktatur og verdenskrig produserer også grunnlaget for å styrte kapitalismen gjennom utviklingen av en revolusjonær bevegelse i arbeiderklassen.
Men dette skjer ikke automatisk. «Det er en objektiv nødvendighet for en revolusjonær sosialistisk bevegelse,» sa North, «men byggingen av en slik bevegelse er produktet av beslutningene mennesker tar for å gripe inn i den historiske prosessen.»
***
Valget av Trump vil produsere enorme politiske sjokk, og det «amerikanske jordskjelvet» vil gi gjenlyd over hele verden. Det vil bli utallige bestrebelser, fra styringsklassen og dens politiske agenters side, for å avlede utviklingen av en revolusjonær bevegelse mot kapitalismen, for å skape nye politiske feller.
Det sentrale budskapet fra møtet holdt av Socialist Equality Party er at arbeiderklassen bare kan orientere seg gjennom gjenopplivingen av genuin sosialistisk politikk, revolusjonær politikk, politikken forsvart gjennom hele trotskistbevegelsens historie. Som David North formulerte det ved begynnelsen av møtet, «Tiden for seriøs politikk har begynt.»
Arbeiderklassens politiske orientering krever utviklingen av en forståelse, av et politisk perspektiv, forankret i historisk erfaring. Bare på dette grunnlaget vil det være mulig å gjennomføre en kamp mot Trump-administrasjonen, mot styringsklassens vending til fascisme og diktatur, og mot kapitalistsystemet som er rotårsaken for fascisme.
World Socialist Web Site oppfordrer innstendig alle våre lesere til å se hele SEP-møtet, «Valgfiaskoen og kampen mot diktatur», dele rapportene ovenfor så breit som mulig på sosiale medier, og ta beslutningen om å bli med i Socialist Equality Party og bygge Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI).