Tysklands føderale valg i 2025 har blitt fremskyndet fra 28. september til 23. februar. Etter sammenbruddet av trafikklyskoalisjonen bestående av Det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD), De grønne og Det fri-demokratiske partiet (FDP), har de tre partiene, sammen med opposisjonen kristelig-demokratene (CDU/CSU) og Tysklands forbundspresident Frank-Walter Steinmeier, blitt enige om et tidlig valg.

Valgkampen har allerede startet. Kansler Olaf Scholz (SPD) leverte onsdag en regjeringserklæring i det føderale parlamentet Forbundsdagen, der Bundestag, som i likhet med den påfølgende debatten var preget av valgkampretorikk. Men i tillegg til de vanlige rituelle utvekslingene, ble talene dominert av oppfordringer til enhet og samarbeid.

Mens det er meningsforskjeller om virkemidlene, etableringspartiene er i vesentlig grad enige om målene for deres politikk: intensivering av krigen i Ukraina og øking av militærutleggene; forseiling av grensene og deportasjon av migranter; masseoppsigelser, reallønnskutt og sosiale nedskjæringer for å finansiere gjenopprustingen og økingen av profitter.

De vet at disse målene er dypt upopulære og vil møte motstand. Og de er inneforstått med at de må danne en koalisjon etter valget for å presse dem gjennom. Man må ikke glemme, advarte Scholz, at det er en dag etter valget der man må arbeide sammen på tvers av det politiske skillet, og han la til at kompromiss var den eneste levedyktige veien framover.

Scholz tryglet praktisk talt CDU-leder Friedrich Merz, som ifølge meningsmålingene har størst sjanse til å vinne valget, om å støtte hans minoritetsregjering med å vedta viktig lovgiving før valget.

Han referte, eksempelvis, tiltak for å styrke økonomien, mer penger for gjenopprusting og mer militærbistand for Ukraina. Han understreket at den «nye æraen» for aggressiv tysk utenrikspolitikk måtte fortsette, og at det måtte brukes mer på forsvar. Med henvisning til Donald Trumps valgseier i USA oppfordret han til at Ukraina ikke må bli etterlatt aleine; landet må kunne stole på «vår solidaritet».

De grønnes kanslerkandidat, økonomiminister Robert Habeck, som ikke var i stand til å delta i Bundestagsdebatten på grunn av et flyhavari, hadde tidligere uttalt seg enda sterkere i et intervju med kringkasteren Deutschlandfunk.

Viktige infrastrukturprosjekter og militærutgifter skulle ikke måtte vente til nye valg, sa han. «Das Sondervermögen», spesialfondet på € 100 milliarder for Bundeswehr (de væpnede styrker), ville være oppbrukt innen 2027. Siden det allerede var klart at finansmidlene ikke vil være tilstrekkelige og de nødvendige pengene manglet fra det eksisterende budsjettet, oppfordret Habeck til et ytterligere spesialfond. Fordi det var forutsigbart at etter et føderalt valg «vil vi ikke lenger kunne vedta resolusjoner som krever to tredjedels flertall fra det demokratiske sentrum», måtte det nye spesialfondet vedtas før oppløsingen av den sittende Forbundsdagen.

Man kunne ikke uttrykke valgets udemokratiske karakter tydeligere. Fordi han antar at det ikke lenger vil bli flertall for krig og opprusting etter valget, vil Habeck på forhånd skape et fait accompli.

CDU-leder Merz adresserte ikke direkte Scholz’ tilbud om samarbeid, men erklærte seg i prinsippet villig til det. I begynnelsen av hans tale angrep han Scholz heftig. Han splittet landet, sa han, og prøvde «på en nesten fornærmende og hensynsløs måte» å «dra hans funksjonstid ut over tiden og nok en gang forlenge den». Men så berømmet han plutselig SDPs parlamentariske fraksjonsleder Rolf Mützenich og De grønne og takket dem for deres samarbeid for å forberede det tidlige valget.

Alice Weidel, leder av ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD), som etter Trumps valgseier aner en mulighet, angrep både SPD og CDU, men oppfordret samtidig sistnevnte til å samarbeide. Hun tok til orde for massedeportasjoner, motstand mot klimabeskyttelse og for kutt i velferdsytelsene «borgerinntekt», som CDU kunne implementere sammen med AfD.

Utenriksminister Annalena Baerbock (De grønne), som talte i stedet for den fraværende Habeck, påkalte Tysklands «styrke» og «nasjonale samhold». Hun proklamerte at i vanskelige tider «står Tyskland sammen», og aksjonerte for «den største kraftprestasjonen for investeringer i vår sikkerhet» i navnet av «fred», dvs. gjenopprusting.

FDP-leder Christian Lindner, som med hans avskjedigelse som finansminister hadde beseglet koalisjonens ende, satt ved siden av CDU-leder Merz, under hvem han håper å vende tilbake til sitt gamle departement. Lindner raste mot borgerinntekten og andre sosiale ytelser for asylsøkere, og oppfordret til skattekutt for de rike. Ikke omfordeling, men vekst, erklærte han, ville sikre Tysklands framtid.

Hele valget er etablissementspartienes konspirasjon mot flertallet av befolkningen. De prøver med alle virkemidler å forhindre at den breie motstanden mot krig, sosiale nedskjæringer og tap av arbeidsplasser kommer til uttrykk i valget.

Fristene for å delta i valget for mindre partier som ikke er representert med minst fem medlemmer i Forbundsdagen eller i et føderalt delstatsparlament er enda mer tyngende enn tidligere. Ikke bare må de oppfylle ei rekke tidkrevende formaliteter, men også samle inn tusenvis av underskrifter på kortest mulig tid, i løpet av vinteren og i juleferien, for så å få dem offisielt bekreftet. Det kreves mer enn 27 000 underskrifter for å stille kandidater i alle Bundesländer.

I det siste føderale valget var det 40 partier på stemmesedlene. Mer enn 4 millioner stemmer ble avgitt for partier som ikke er representert i Forbundsdagen, som tilsvarer 8,6 prosent av de avgitte stemmene. Om ikke hindrene senkes vil mange av disse partiene ikke lenger ha en sjanse til å delta i valget.

Kanskje det viktigste bidraget for å forsegle valget mot den breie motstanden mot sosiale nedskjæringer og sosial ulikhet ble mandag kveld gjort av fagforeningen IG Metall. Selv om mer enn 620 000 IG Metall-medlemmer tidligere gjennom varselstreik hadde vist vilje til å slåss, gikk fagforeningen med på et elendig utsalg i kontraktsforhandlingene som dekker de 3,9 millioner ansatte i metall- og elektroindustrien. Resutatet dekker ikke engang dagens inflasjonsnivå, enn si de siste årenes massive lønnstap, og beskytter med en kontraktsperiode på mer enn to år selskapenes rygg, der de planlegger masseoppsigelser.

IG Metall, som arbeider tett med regjeringen, CDU og arbeidsgiverforbundene, ønsker for enhver pris å unngå en situasjon der det vil bli omfattende streiker fra hundretusenvis av arbeidere midt under valgkampen, som uunngåelig ville føre til en breiere radikalisering og en økning av arbeiderklassens selvtillit.

IG Metall-leder Christiane Benner erklærte kynisk etter utsalget: «Sosialt partnerskap er den viktigste faktoren for stabilitet for selskaper og ansatte i usikre tider. Vi finner felles løsninger.» Hun presenterte dette som et forbilde for de politiske partiene. Det såkalte «sosiale partnerskapet» tjener i realiteten til å binde arbeiderklassen på hender og føtter.

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, stiller i det tidlige føderale valget for å bevæpne arbeiderklassen med et sosialistisk perspektiv i kampen mot masseoppsigelser, nedskjæringer og kriger. «Bare dersom massene uavhengig intervenerer i de politiske hendelsene, eksproprierer de store bankene og selskapene, og plasserer dem under demokratisk kontroll, kan krig og sosial katastrofe stoppes,» forklarer partiet i en oppfordring til å stemme på SGP.

Om du er stemmeberettiget i Tyskland, signer nå for å støtte vår valgkamp og bli medlem av SGP!