Mens han ikke kunngjorde umiddelbare hevinger av tollsatser på hans første dag i embetet utstedte USAs president Donald Trump en vidtrekkende utøvende ordre som fastsetter en agenda for en fullskala økonomisk krig mot resten av verden, «venn» så vel som fiende.

Den utøvende ordren, med tittelen America First Trade Policy, er innrettet på å prøve å overvinne noen av problemene med tollsatser, for hva det angår å styrke USAs økonomiske stilling.

Til tross for Trumps gjentatte «slangeoljesalgsmann»-påstander om at tollsatser er en skatt på utenlandske selskaper som skal bringe milliarder av dollar inn i USA, og til og med kan være en mekanisme for å betale ned statsgjelda, er realiteten at de betales av amerikanske selskaper som importerer varer og i siste instans av forbrukerne i form av høyere priser på disse varene dersom tollhevingen blir videreført.

Den eneste innvirkningen på det utenlandske selskapet er at dets markedsposisjon i USA forverres dersom tollsatsen føres videre. Myndigheten Toll- og grensevern, Customs and Border Protection (CBP), mottar ikke en eneste dollar fra en utenlandsk enhet.

I erkjennelsen av at dette er tilfelle kunngjorde den utøvende ordren etableringen av en ny etat kalt External Revenue Service (ERS). Den får i oppgave å etterforske «muligheten av å etablere og anbefale den beste metoden for å designe, bygge og implementere» ERS for å «samle inn toll, avgifter og andre relaterte inntekter fra utenrikshandel».

Der han snakket med journalister etter innsettelsen indikerte Trump at de nye tiltakene kunne bli rettet mot hele verden, og sa han «kunne» pålegge en universell tollsats på all import fordi «alle land i hovedsak tar fordel av USA». Men det sentrale anliggendet, som nødvendiggjør etableringen av en ny etat, er hvordan å få utenlandske selskaper til å betale, i stedet for amerikanske selskaper.

Som han uttalte i hans innsettingstale, i stedet for å skattlegge «våre statsborgere … vil vi skattlegge og pålegge fremmede land tollsatser for å berike våre statsborgere. … Det vil bli enorme mengder penger som strømmer inn i vår statskasse fra utenlandske kilder.»

America First-handelserklæringen inneholdt ei rekke tiltak som, om de implementeres, truer fullstendig å snu opp ned på det som gjenstår av tidligere handelsreguleringer, allerede forpurret av de tidligere Trump-tiltakene og dem implementert av Biden, som involverer restriksjoner på eksport av avanserte databrikker fra USA.

Det første elementet i ordren var å igangsette en undersøkelse fra finansdepartementet, handelsdepartementet og USAs Handelsrepresentant om årsakene til de vedvarende amerikanske handelsunderskuddene på varer og tjenester, og de nasjonale sikkerhetsimplikasjonene – risikoene som oppstår fra slike underskudd. Undersøkelsen skal «anbefale relevante tiltak, eksempelvis en global tilleggstoll eller andre retningslinjer, for å rette opp slike underskudd».

En annen gransking utført av ei rekke departement skal gjennomgå og identifisere såkalt «urettferdig handelspraksis fra andre land» og anbefale tiltak.

USAs avtale med Mexico og Canada vil bli gransket som forberedelse til dens gjennomgang i juli 2026.

En mulig valutakonflikt er også under forberedelse, der finansministeren blir bedt om å gjennomgå USAs politikk med hensyn til valutakursen mellom amerikanske dollar og valutaene til landets mange handelspartnere, og anbefale relevante tiltak. Finansdepartementet har allerede fullmakter til å navngi de det anser for å være «valutamanipulatorer». Men den nye ordren går lenger og peker på «feiljusteringen» av valutaer.

I tråd med målsettingen om å øke inntektene fra utenlandske selskaper, slik det framgår av innkrevingen av toll, varsler ordren en gjennomgang av skattepolitikken relatert utenlandske selskaper og individer.

Dette blir gjennomført i henhold til det som er blitt beskrevet som en «obskur» bestemmelse i den amerikanske skatteloven – Seksjon 891. Den utøvende ordren oppfordrer finansministeren til å «etterforske hvorvidt noe fremmed land utsetter amerikanske statsborgere eller selskaper for diskriminerende eller ekstraterritoriale skatter.»

Seksjon 891 sier at når presidenten erklærer at det er slik diskriminering, må skattesatsene «dobles for hver enkelt borger og selskap i et slikt fremmed land». Kongressens godkjenning er ikke nødvendig.

En slik erklæring virker så godt som sikker fordi detaljene i den utøvende ordren har vært gjenstand for diskusjon og forberedelse av Trumps overgangsteam. Det er et gammelt munnhell i regjeringskretser rundt om i verden at man ikke igangsetter en etterforskning før man vet resultatet.

De internasjonale skattereglene utarbeidet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som enda ikke er vedtatt, ser ut til å ha blitt kastet ut i uorden.

I et seperat policynotat sa Trump at USA trekker sin støtte til OECD-skattepakten. Notatet sier at USA vil undersøke «hvorvidt noen fremmede land ikke er i samsvar med noen skatteavtaler med USA eller har noen skatteregler på plass, eller er sannsynlige til å sette skatteregler på plass, som er ekstraterritoriale eller uforholdsmessig påvirker amerikanske selskaper.»

Financial Times rapporterte kommentarene til en ikke-navngitt EU-tjenestemann som sa Trumps vending til skatteanliggendet reflekterte presset fra høyteknologiselskaper som vil at Trump skal gå videre på dette området, i stedet for handel, fordi det er «hvor formuer står på spill og big tech har en interesse.»

Trump beordret ikke umiddelbart heving av tollsatser mot Kina – han har truet med et påslag på 60 prosent – men kunngjorde i den utøvende ordren at Handelsrepresentanten skulle gjennomgå den eksisterende handelsavtalen mellom USA og Kina, avgjøre om Kina handler i samsvar med dens bestemmelser, og anbefale hensiktsmessige handlinger «opp til og inkludert innføring av tollsatser eller andre tiltak, som funnet nødvendig.»

Trusler fra Trump om å pålegg kinesiske varer en 100 prosent toll, med mindre Beijing går med på salg av minst 50 prosent av TikTok-appen til et amerikansk selskap, var ment å sende en melding om den nye administrasjonens intensjoner.

Den utøvende ordren gjorde det også klart at Trump-administrasjonen har til hensikt å intensivere kontrollen med eksporten av avanserte datachips til Kina, og andre ansett å være «strategiske motstandere», introdusert under Biden. Utenriks- og handelsministrene fikk i oppgave å komme med anbefalinger «angående hvordan man opprettholder, oppnår og forbedrer vår nasjons teknologiske forsprang og hvordan man kan identifisere og eliminere smutthull i eksisterende eksportkontroller».

På et språk som ligner det til en mafia-boss, sa den at gjennomgangen skulle vurdere og komme med anbefalinger angående eksportkontrollpraksis for å «oppmuntre til fremmede lands overholdelse» – uttrykket «gi dem til et tilbud som er for godt til å avslå» rinner en i hu.

Det er ei rekke andre granskinger lansert av ordren, som dekker slike anliggender som immaterielle rettigheter, import av narkotika som fentanyl, politikk for offentlige anskaffelser, antidumpingtiltak, og aluminium og stål fra standpunktet nasjonal sikkerhet.

Ingen tollsatser er foreløpig implementert, men Trump sa handlinger mot Mexico og Canada, fordi de tillot et stort antall mennesker å komme inn i USA, så vel som fentanyl, kunne bli iverksatt innen den 1. februar.

Det var et visst lettelsens sukk i EU da ingen umiddelbare tiltak ble iverksatt. Men Trump gjorde det klart at han har Europa i hans sikter. I et utbrudd mandag kveld sa han: «De tar ikke bilene våre, de tar ikke våre gårdsprodukter, de tar nesten ingenting. Og likevel tar vi bilene deres og vi tar gårdsproduktene deres, vi tar helt mye fra dem. Så vi vil finne ut av det, enten med tollsatser, ellers må de kjøpe oljen vår.»

Granskingene Trump har beordret skal, i all hovedsak, rapportere innen 1. april. Men allerede før denne fristen tyder alt på at den globale økonomiske krigen han har utlagt vil være langt framskreden.