President Donald Trump kunngjorde søndag ei rekke represalier av handelsmessig, økonomisk og diplomatisk karakter, bare kort fra en erklæring av total krig, etter at Colombias president Gustavo Petro blokkerte for to amerikanske deportasjonsflyvninger med colombianske migranter ombord på militærfly.
Petro kunngjorde søndag morgen på X avvisningen av deportasjonsflyvningene, der han erklærte: «USA må etablere en protokoll for verdig behandling av migranter før vi mottar dem.»
Tiltaket utløste ei bølge av ondsinnede kommentarer fra amerikanske fascistkretser ledet av den tidligere republikanske representanten Matt Gaetz, som i en kort periode var Trumps nominerte til justisminister. «Don’t fuck with us on this, dude» skrev Gaetz på X. «Du tar dine kriminelle tilbake på den enkle eller den vanskelige måten,» la han til, der han kalte migranter «noe dritt».
Trump kunngjorde på ettermiddagen på hans sosialmedieplattform Truth Social en serie «avgjørende gjengjeldelsestiltak», og hevdet Petro hadde satt USAs nasjonale sikkerhet og offentlig sikkerhet i fare. Disse inkluderer 25 prosent nødstoll på importer fra Colombia, økning til 50 prosent i løpet av ei uke, et innreiseforbud og tilbakekalling av visa for colombianske tjenestemenn og deres slektninger, allierte og støttespillere, og finansielle sanksjoner i henhold til loven International Emergency Economic Powers Act (IEEPA).
«Disse tiltakene er bare begynnelsen,» la Trump til.
Med USA som er den langt viktigste mottakeren av colombianske eksporter, over 25 prosent av totalen, utgjorde tiltakene en trussel om å ødelegge Sør-Amerikas tredje største økonomi. Samtidig utgjorde det å utnevne Colombia til en nasjonal sikkerhetstrussel, som også antydet av IEEPA, en advarsel av en militær karakter.
Forøvrig, Trumps erklæring om at «Colombias sosialistiske president» er «veldig upopulær blant hans folk» fant sted etter at Petro i flere måneder har advart om en kuppkonspirasjon fra landets høyreekstreme opposisjon og innen staten for å fjerne ham. For oligarkregimet ledet av Trump, er til og med Petros begrensede sosialpolitikk og verbale kritikk av USAs utenrikspolitikk, særlig fordømmelsen av USAs ansvar for genocidet i Gaza og Trumps fornektelse av klimaendringer, utålelig.
Petro responderte med en blanding av motrepressalier og tilpasning: en toll på 25 prosent på amerikanske importer, som ville øke prisene eller fullstendig frata Colombia utallige nødvendige importer, og et forslag om å bruke «sivile fly», deriblant hans eget presidentfly for å repatriere colombianske migranter deportert av Trump-administrasjonen.
Den colombianske presidenten oppfordret også Fellesskapet for latinamerikanske og karibiske stater (CELAC) og dets leder, Honduras’ president Xiomara Castro, til å innkalle til et krisemøte for å adressere migrasjon og narkotikasmugling. Castro har vært blant de latinamerikanske statsoverhodene som er mest kritiske til Trumps agenda, og truet med å utvise det amerikanske militæret fra flybasen Soto Cano og vende seg nærmere til Kina dersom Trump gjennomfører massedeportasjoner av honduranere.
Petro skrev på X: «Dere kan, med deres økonomiske styrke og deres arroganse, prøve å gjennomføre et statskupp slik dere gjorde med Allende. Men jeg vil dø under min rett; jeg motsto tortur og jeg motstår dere.» Petro, i hans ungdom et medlem av den urbane geriljabevegelsen M-19, ble torturert i løpet av hans to år i fengsel. Chiles president Salvador Allende døde i 1973 under en militær omvelting orkestrert av CIA.
Men Trumps gjengjeldelse er ikke bare, eller i hovedsak, rettet mot Petro. Ved å målrette Latin-Amerikas viktigste amerikanske militærallierte og NATOs «globale partner», er budskapet at ingen unntak vil bli gjort.
Den typen underordning som kreves av Trumps fascistagenda ble antydet av en rapport på CBS News om at den fascistiske presidenten Nayib Bukele planlegger å erklære El Salvador som et «trygt tredje land», som ville tillate USA å deportere ikke-salvadoranske immigranter dit, og blokkere deres rett til å søke om asyl, og overlate dem til Bukeles krigsrettsregimes nåde.
Trump sender også en melding til USAs naboland og hovedhandelspartner, Mexico, samtidig med amerikanske medieoppslag om at president Claudia Sheinbaum på torsdag nektet tillatelse til å lande for ett amerikansk militærfly som fraktet deporterte.
Det hvite hus sa Mexico gikk med på å motta rekordantallet fire deportasjonsflyvninger på torsdag, og en tjenestemann i utenriksdepartementet sa at et fly ble nektet tilgang til å lande på grunn av «feilkommunikasjon». Den mexicanske regjeringen har ikke bekreftet disse flyvningene eller avslag for noen av dem. Dagen etter lovet den mexicanske regjeringen å fortsette å samarbeide, selv om Det hvite hus sa Mexico hadde gått med på å mobilisere 30 000 soldater fra Nasjonalgarden til grensa for å overvåke «Forbli i Mexico»-politikken.
Torsdag ankom tre deportasjonsflyvninger til Guatemala, deriblant to med militærfly.
Den politiske bruken av Petros nektelse av deportasjonsflyvninger har mange implikasjoner. På den ene siden søker Trump å styrke sin absurde påstand om en «invasjon» av ubevæpnede og fattige migrantarbeidere – en påstand han har støttet hele sitt byggverk av diktatoriske utøvende ordrer mot migranter og grunnleggende demokratiske rettigheter på.
I hans kunngjøring på sosialmedia hevdet Trump at disse migrantene har blitt «tvunget inn i USA» av Petro-administrasjonen, som antyder et angrep på amerikansk jord av en annen stat. Antallet papirløse colombianske migranter som bor eller kommer inn i USA er imidlertid en liten brøkdel av totalen.
Mer fundamentalt, Washingtons støtte til de mest fascistiske sjiktene i den colombianske styringseliten er historisk sett hovedårsaken til den colombianske diasporaen. Siden 1960-tallet har anslagsvis 8,6 millioner mennesker blitt fordrevet internt og eksternt, som et resultat av de USA-støttede kontra-opprørskrigene mot enhver motstand mot brutale nivåer av fattigdom og ulikhet i landet.
Påstanden at migranter alle er forherdede kriminelle, blir dessuten tilbakevist av statistikk som viser at migranter er mindre sannsynlige enn amerikanske statsborgere til å begå voldelige forbrytelser.
Plasseringen av immigrasjonspolitikken i militærets hender og landingen av Northern Command-fly hvor som helst, og vilkårlig, setter en farlig presedens som del av en strategi for å integrere militære operasjoner, i form av en «total krig» mot mål hjemme, deriblant migranter og politiske opponenter, og på tvers av halvkula, under den samme uredelige påstanden om en «invasjon».
Tiltenkt som et nødvendig skritt for å eskalere krig mot Kina har Trump truet med å ta direkte kontroll over sentrale ressurser, plattformer for billig arbeidskraft, territorium og infrastruktur i Washingtons «bakgård», der han starter med Grønland, Canada, Panamakanalen og Mexicogulfen. Han har også klassifisert mexicanske narkotikakarteller og gjenger i El Salvador og Venezuela som «utenlandske terroristorganisasjoner» som et pseudo-juridisk rammeverk for å rettferdiggjøre amerikanske militæroperasjoner i landene der disse organisasjonene opererer.
Skyvingen imot fra Petro, Sheinbaum, Castro og andre når det gjelder behandlingen av immigrantarbeidere er drevet av forventninger om massiv folkelig avsky mot Trumps politikk og frykten for å miste kontrollen over denne opposisjonen.
Den amerikanske deportasjonskampanjens brutalitet ble avslørt i helga med nødlandingen i Manaus av et fly med brasilianske deporterte som gjorde opprør etter å ha blitt holdt på rullebanen uten aktivert klimaanlegg. Brasiliansk føderalt politi gikk om bord på flyet etter at de deporterte immigrantene klarte å åpne ei nøddør og ropte om hjelp. De fant dem i håndjern og i fotlenker, der de klaget over å ha blitt nektet mat og vann, slått og truet på livet. Den brasilianske regjeringen nektet å tillate amerikanske myndigheter fortsette flyvningen, og fordømte den «flagrante ignoreringen» av immigrantenes rettigheter.
Massedeportasjonene, vendingen til fascisme og trusselen om imperialistaggresjon kan imidlertid bare motarbeides av en forent politisk bevegelse av arbeidere på et internasjonalt og sosialistisk grunnlag, ikke gjennom noen kapitalistregjeringer, inkludert de som anvender nasjonalistisk «venstre»-retorikk. Ingen regjering, inkludert Petros, forsøker å motsette seg den grusomme og antidemokratiske opprykkingen av migrantarbeidere fra deres liv i USA.
Den reelle klasseholdningen til de nasjonale styringselitene representert av disse regjeringene ble oppsummert av den mexicanske innenriksministeren Rosa Icela Rodríguez, som kynisk uttalte: «Repatriering er en anledning til å vende hjem og gjenforenes med familie.» Det lever anslagsvis fire millioner papirløse mexicanere i USA, sammenlignet med rundt 190 000 colombianere.