Amerikanske teknologiselskaper, Wall Street og det politiske og militære etablissementet ble tildelt et vesentlig slag med kunngjøringen fra et lite kinesisk oppstartsselskap, DeepSeek, om at det er i stand til å utvikle et avansert KI-system uten de mest avanserte databrikkene produsert i USA, og til langt mindre kostnader.

DeepSeek introduserte 20. januar R1, en KI-modell [kunstig intelligens] for å løse komplekse problemer. Selskapet forklarte det hadde utviklet en såkalt stor språkmodell, large language model (LLM), som kunne lære og forbedre seg uten menneskelig tilsyn, ved bruk av teknologi på lavere nivå og til lavere kostnader. Modellen er åpen kildekode, som betyr at prosessen den blir utviklet etter kan følges.

Ifølge Wall Street Journal: «Spesialister sa DeepSeeks teknologi fortsatt henger etter den til OpenAI og Google. Men det er en nær rival som bruker færre og mindre avanserte chips, og i noen tilfeller hopper den over trinn amerikanske utviklere vurderer som essensielle.»

Marc Andreessen, en venturekapitalist i Silicon Valley som har rådgitt Trump, sa fredag på X: «DeepSeek R1 er et av de mest fantastiske og imponerende gjennombruddene jeg noen gang har sett.»

Han kalte utviklingen «KIs Sputnik-øyeblikk», der han sammenlignet den med Sovjetunionens oppskyting av den første satellitten som sirklet rundt jorda i 1957, en hendelse som sjokkerte USA.

Ei uke etter at modellen ble utgitt og vurdert, rammet ei sjokkbølge Wall Street i mandagens handel.

Aksjekursen for Nvidia, den ledende amerikanske produsenten av avanserte KI-chips, som har vært i sentrum for Wall Streets høyteknologiboom, stupte nesten 17 prosent. Selskapet tapte rundt $ 600 milliarder i markedsverdi, mer enn det dobbelte av den forrige rekorden det hadde for én enkelt dag, og den største for noe selskap i historien.

Broadcom, en annen KI-basert aksje, falt også med 17 prosent. Indeksen S&P 500 stengte ned 1,5 prosent og den teknologitunge NASDAQ-indeksen falt 3 prosent.

Andre selskaper, som ikke er direkte involvert i KI, men tilknyttet utviklingen, ble også rammet. Siemens Energy, som leverer elektrisk maskinvare til KI-infrastruktur, falt 20 prosent og Schneider Electrical som leverer strømprodukter brukt i datasentre falt 9,5 prosent.

DeepSeek-gjennombruddet, om det opprettholdes og det trekkes i tvil av noen, truer å snu opp-ned på de store investeringsplanene til de ledende amerikanske KI-selskapene. Nvidia har sagt de forventer det Financial Times (FT) kaller «byggingsvanviddet av datasentre», vil fortsette til minst slutten av tiåret.

Luca Paolini, sjefstrateg i Picet Asset Management, sa til FT at DeepSeek-utviklingen viste «hvor sårbar KI-handelen fortsatt er, som enhver handel som er konsensus og basert på antakelsen om et uangripelig forsprang».

KI-boomen på aksjemarkedet begynte etter utgivelsen av ChatGPT på slutten av 2022. Fra starten av 2023 har NASDAQ-indeksen steget med 92 prosent, en økning i markedsverdi på $ 14 billioner som har skyflet titalls, om ikke hundretalls milliarder inn i porteføljene til grunnleggere av teknologiselskaper og toppdirektører. NASDAQ-indeksen tapte i mandagens handel markedskapitalisering på $ 1 billion. Ankomsten av DeepSeek har reist vesentlige bekymringer.

Som en artikkel på Bloomberg bemerket: «Plutselig ble en opptur basert på amerikansk KI-dominans gjort om til et spørsmål om de hundrevis av milliarder i KI-investeringer noen gang ville føre til profitter store nok til å rettferdiggjøre de overdrevne verdivurderingene gitt til Megacap-aksjer. Gruppa utgjør 30 prosent av S&P 500 ved vekting, mer enn noen gang i historien.»

Kommentarer fra ei rekke analytikere og direktører referert av Bloomberg pekte på utviklingen av en tidevannsendring i KI og markedsboomen teknologien har promotert.

Max Gokhman, senior visepresident i Franklin Templeton Investment Solutions, sa: «Dagens bevegelser viser akkurat hvor usikkert dette markedet er. Når verdivurderinger strekker seg til himmels er det lettere for små skjelvinger å få hele markedet til å buldre.»

Vey-Sern Ling, administrerende direktør i formueforvaltningsselskapet Union Bancaire Privee, sa: «DeepSeek viser at det er mulig å utvikle kraftige KI-modeller som koster mindre. Det kan potensielt avspore investeringssaken for hele KI-forsyningskjeden, som er drevet av høye utlegg fra en liten håndfull hyperskalerere.»

Paul Nolte, en senior markedsstrateg i et formueforvaltningsselskap, sa han ikke visste om dette var et «Sputnik-øyeblikk» for aksjer, men var en vekker om at USA ikke er «the only game in town».

«Det krever at mange investorer ser på KI-selskapene på en annen måte: Det å sette disse svært høye verdivuderingene på aksjer, der de tror de har fått markedet i hjørnet, det er en stor feil, og det blir revurdert.»

DeepSeek-utviklingen har store politiske implikasjoner. Trump har erklært at USA er den globale lederen innen kunstig intelligens (KI), og utviklingen og monopoliseringen er sentral i hans Make America Great Again-prosjekt som har som målsetting å sikre amerikansk dominans over den globale økonomien, og framfor alt undertrykkelsen av Kina.

Angrepet på den teknologiske utviklingen i Kina, som begynte i den første Trump-administrasjonen og ble betraktelig intensivert under Biden, har vært konsentrert på å innføre eksportforbud mot avanserte datachips på grunnlag av «nasjonal sikkerhet».

Men selv før DeepSeek-kunngjøringen har det vært klare indikasjoner på at ikke bare har denne politikken sviktet, men den kan til og med ha presset fram kinesisk høyteknologisk utvikling.

Det kinesiske telefon- og telekommunikasjonsselskapet Huawei, som nesten ble satt ut av drift av forbud pålagt under den første Trump-administrasjonen, lanserte i fjor en telefon som mer enn tilstrekkelig konkurrerte med selskapets konkurrenters. Det innebar utvikling av en ny datachip som hadde blitt ansett å være svært vanskelig.

Kina er allerede verdensledende innen fotovoltikk, av avgjørende betydning for produksjonen av solcellepaneler, og er raskt i ferd med å bli verdensledende innen elektrodrevne kjøretøy, om det ikke allerede er det.

Nå vil spørsmålet oppstå i det amerikanske politiske og militære etablissementet om dette vil kunne forekomme i KI.

Som Mitul Kotecha, sjef for makro- og valutastrategi for framvoksende markeder i Barclays, sa til FT: «Det virker som om det er litt av realiteten som gryr, at Kina ikke har sittet stille, selv om disse tollsatsene og investeringsrestriksjonene på teknologiselskaper har blitt satt på plass.»

Til tross for innvirkningen av teknologiforbudene, og de har vært betydelige, har kinesiske selskaper vært i stand til å trekke på kapasitetene og oppfinnsomheten til de titusenvis av nyutdannede som kommer ut av høyskoler og universiteter hvert år.

Det er, foreløpig, ingen offentlig respons fra Pentagon eller andre deler av militær- og etterretningsetablissementet på DeepSeek-utviklingen. Men den vil utvilsomt bli gjenstand for grundige studier da KI blir ansett som et eksistensielt anliggende for opprettholdelsen av amerikansk dominans. Og konklusjonen vil bli trukket at dersom tiltakene som så langt er pålagt ikke har vært effektive, da må andre utvikles, inkludert direkte militære metoder.