Valget av Donald Trump som amerikansk president har framskyndet krisa for foraktede regjeringer over hele Europa, og for Storbritannias Labour-regjering ledet av sir Keir Starmer mer enn noen annen.

Starmer vant kun parlamentsvalget i juli på grunn av utbredt hat mot Tory-regjeringen som hadde vært ved makten i 14 år. Han kom inn i Downing Street med den minste velgeroppslutningen av noen flertallsregjering i Storbritannias historie, og hans ratinger har siden den gang stupt på grunn av hans støtte til genocidet i Gaza og hans innstrammingsagenda.

Trumps trussel om at USA vil kunne avslutte støtten til NATO med mindre de europeiske stormaktene betydelig øker deres budsjetter for militærutlegg, og hans erklæring at han har til hensikt å avslutte «taper»-krigen i Ukraina ved å oppnå en avtale med Russland, har destabilisert London dypt. Likeledes hans trusler om å heve tollsatsene på alle varer som USA importerer, gitt at landet er Storbritannias største handelspartner, etter EU-blokka, og står for nesten en femtedel (17,6 prosent) av den totale handelen.

Starmer og utenriksminister David Lammy arrangerte ved slutten av september et møte med Trump i Trump Tower mens Starmer var ved FNs generalforsamling. Dette ble prioritert som en brobyggingseksersis, spesielt ettersom Lammy tidligere hadde beskrevet Trump som en «rasist» og en «nynazist-sympatiserende sosiopat».

Disse kommentarene, avgitt under Trumps første administrasjon, og fra opposisjonsbenkene, er en vesentlig forlegenhet for Labour, nå som det er regjeringspartiet til den sentrale, mangeårige militære allierte av USA og er opp til haka i de USA-ledede krigene mot Russland i Ukraina og Israels genocid i Gaza.

Forøvrig var det ikke bare Lammy som uttalte seg hånende om Trump, men praktisk talt enhver leder i Starmers kabinett – og Starmer selv, som i 2018, før han tok over som partileder, sa Trumps politikk for å skille migrantfamilier i internering viste at han ikke forsto «menneskelighet og verdighet».

Starmers nåværende finansminister Rachel Reeves sa politikken var «barbarisk», mens Wes Streeting, nåværende helseminister, beskrev Trump som en «avskyelig, trist liten mann».

Pat McFadden, Labours kabinettminister, som spiller en vesentlig rolle i Starmers regjering, sa i 2021 – etter Trumps forsøk på kupp for å forhindre valget av Det demokratiske partiets Joe Biden – at det var «forferdelig og urovekkende» og «kulmineringen av Trump-presidentskapet [2016-2020]».

Relasjonene ble ytterligere forsuret ved at Trump meldte inn en offisiell klage mot Labour Party med påstand om «åpenbar utenlandsk innblanding» etter at 100 partiansatte dro til Amerika for å bistå valgkampen til demokratenes kandidat Kamala Harris.

Det politiske oppsettets omkalfaring siden Trumps valgseier er slik at det rapporteres at Nigel Farage, partileder for Reform UK og en Trump-favoritt på grunn av hans antiEU budskap, kynisk tilbød Labour hans tjenester for å bistå med å reparere relasjonene med Trump.

Nå ser man skraping og kryping [eating of humble pie] midt i en orgie av smisk og smiger. Denne uka sa McFadden at han trodde de nye amerikanske og britiske regjeringene ville «komme godt overens... alliansen og vennskapet mellom USA og Storbritannia er virkelig dyp og varig». Han så dette «i regjering på en praktisk dag-til-dag basis på forsvar, sikkerhet, etterretning, handel – på mange fronter».

Angela Rayner, Labours nestleder som tidligere beskrev Trump som en «tulling» som har «ingen plass i Det hvite hus», fikk i oppgave å lappe sammen relasjonene med Trumps visepresident JD Vance. Rayner sa etter samtalen: «Vi snakket om våre planer for framtiden og hvordan vi bygger på den spesielle relasjonen mellom våre land.»

Det legges nå planer for å innvilge Trump et nytt statsbesøk til Storbritannia. Trump ble i 2019 innvilget et statsbesøk under daværende Conservative-statsminister Theresa May, og ingen annen verdensleder har noen gang blitt tildelt to. Avisa Guardian rapporterte at «regjeringskilder sa et andre statsbesøk for Trump ikke skulle utelukkes på grunn av tre forskjeller siden 2019 – gapet mellom hans to presidentskap, regjeringsskiftet fra Conservative Party til Labour, og den nye monarken, Charles III.»

Muligheten for at Trump skulle kollapse den britiske økonomien var en overhengende trussel, sa Liam Byrne, Labour-leder i parlamentets businesskomité, intervjuet mandag av BBCs Today-show. Trumps planer om å pålegge en tollsats på alle varer som kommer inn i USA på 10 til 20 prosent var «dommedagsscenarioet vi nå står overfor ... Dersom det går sin gang vil det virkelig ha en betydelig innvirkning på vekst, inflasjon og rentenivåer i Storbritannia.»

Styringseliten på begge sider av Atlanterhavet vet at uansett de vakre ordene om den «spesielle relasjonen mellom USA og Storbritannia», det som teller er britisk imperialismes (en atommakt) militære og politiske nytte for USA på en global skala. Kommentatorer med kilder inne i Trump-leiren har sagt at han kunne spare Storbritannia fra handelskrig bare på grunnlag av at London opprettholder en enda mer fast antiEU-agenda. Dette er under betingelser der Starmer søker en post-Brexit «tilbakestilling» med de viktigste europeiske maktene, inkludert å utvikle antiimmigrasjonspolitikk som del av hans «Border Force»-strategi.

Hvordan å opprettholde denne relasjonen ble diskutert i forrige uke under en House of Lords-debatt om britiske militærutlegg, der ei rekke Tory-peers raste mot Labours avslag på å angi en dato for løftet om å øke militærutleggene til 2,5 prosent av BNP. Heridatory peer lord Mountevans sa det vesentlige problemet var at «dersom USA skal fortsette å betrakte Storbritannia som en nøkkelalliert, da må vi opprettholde våre væpnede styrkers struktur og evner.»

Presset ble skrudd opp av Daily Mail som del av avisas kampanje «Ikke etterlat Storbritannia forsvarsløs», som mandag publiserte en forsideartikkel, «Når vil Labour gi våre styrker finansmidlene de trenger?» Den refererte sjefen for generalstaben admiral sir Tony Radakin, som sa til Sky News: «Vi er i en farligere verden. Det betyr at vi trenger å styrke våre væpnede styrker.» Den tidligere hærsjefen lord Dannatt ble også referert, som fortalte avisa: «Med Trump som gjenopptar presidentskapet i USA vil den britiske regjeringen være godt rådgitt til å forplikte seg til 2,5 prosent på forsvaret innen en bestemt dato, i god tid før 2029, så snart som mulig.»

Lord West, tidligere First Sea Lord og en sikkerhetsminister under den forrige Labour-regjeringen, sa: «Det er ingen tvil om at Storbritannia trenger å bruke mer penger på forsvar – det er godt akseptert. Om vi trenger å bruke dem, må vi bruke dem nå.»

Han klaget: «De har bestemt seg for at de ikke skal bruke mer penger på forsvar for øyeblikket fordi de vil balansere regnskapsbøkene.»

Kontreadmiral Chris Parry, som arbeidet med Blair Labour-regjeringens forsvarsgjennomgang i 1998, sa 2,5 prosent burde bli truffet «i morgen» og: «Vi må begynne å kjøpe ammunisjon og missiler for å sende et veldig tydelig signal at vi mener alvor».

Storbritannias forsvarsminister John Healey – som sammen med Lammy etablerte de tetteste båndene med Biden-administrasjonen til støtte for dens krigspolitikk – responderer på presset som kommer fra Trump allerede før han kommer inn i Det hvite hus, der han mandag uttalte: «Jeg forventer ikke at USA skal vende seg vekk fra NATO. De erkjenner alliansens viktighet, de erkjenner viktigheten av å unngå ytterligere konflikt i Europa. Men jeg sier, og jeg har hevdet ei stund, de europeiske nasjonene i NATO trenger å gjøre mer av de tunge løftene.»