Som del av Donald Trumps eskalerende pådriver for å omstøte Den amerikanske konstitusjonen og konsolidere et presidentdiktatur utstedte Det hvite hus mandag kveld et to-siders memorandum som beordret en frysing av nesten alle føderale tilskudd og lån – både innenlands og internasjonalt.
Denne omfattende ordren setter i fare milliarder av dollar, om ikke billioner, av finansiering tidligere bevilget av Kongressen; kutt av avgjørende ressurser for lokale og delstatlige myndigheter, urbefolkningssamfunn, offentlige skoler, universiteter og ideelle organisasjoner.
Hovedmålet med dette direktivet er å framskynde transformasjonen av den amerikanske staten i tråd med «Milei-modellen» – de politiske orienteringene implementert av den fascistiske argentinske presidenten Javier Milei. Det vil si å sløye alle offentlige utlegg bortsett fra til militæret og politiet, samtidig som det skapes betingelser for finansoligarkiets uhemmede spekulasjon og vinningskriminalitet, på bekostning av sosiale programmer som er avgjørende for arbeiderklassen.
Mandagens ordre ble signert av Matthew J. Vaeth, fungerende direktør for Office of Management and Budget (OMB). Den påla alle føderale etater å slutte å bruke penger på programmer de administrerer dersom de «kan være implisert av noen av presidentens utøvende ordrer» eller dersom de «fremmer marxistisk likhet, transgenderisme og sosiale politiske orienteringer i henhold til Green New Deal ...»
Den beordret etatene til «midlertidig å pause alle aktiviteter tilknyttet forpliktelser eller utbetalinger av all føderal økonomisk bistand ... inkludert, men ikke begrenset til, økonomisk bistand til utenlandsk bistand, ikke-statlige organisasjoner, DEI [Diversity, Equity, and Inclusion], woke gender-ideologi og den grønne nye avtalen.» «Pausen» skulle tre i kraft 28. januar 2024 kl. 17:00.
Den umiddelbare konsekvensen var masseforvirring og kaos. Ordren truer finansieringen av lavinntektsboliger, tilfluktsrom for vold i hjemmet, mattrygghetsprogrammer, internett på landsbygda, immigrasjonstjenester, Medicaid, hjemmeleveringsmåltider for seniorer, og Pell Grants for studenter. Millioner av mennesker registrert i føderale programmer, så vel som arbeidere ansatt av ikke-statlige etater, ble etterlatt i stikken.
Bare minutter før frysingen skulle tre i kraft på tirsdag utstedte den amerikanske distriktsdommeren Loren AliKhan en midlertidig forføyning som blokkerte den fram til den 3. februar. Rettskjennelsen kom som respons på et søksmål anlagt av ideelle [non-profit] organisasjoner som til og med advarte at en kort pause i finansieringen «kunne berøve mennesker og lokalsamfunn livreddende tjenester».
Regjeringens portal for tilskuddsbetalinger, deriblant for Medicaid, det viktigste statlige helsetjenesteprogrammet for de fattige, viste i flere timer en advarsel om «betalingsforsinkelser på grunn av Utøvende ordrer».
Det er et etablert konstitusjonelt prinsipp at Den amerikanske kongressen, ikke presidenten, har «makt over pengepungen». Da president Richard Nixon, som del av hans bud for diktatorisk makt under Watergate-krisa, forsøkte å «beslaglegge» finansmidler bevilget av Kongressen for programmer han motarbeidet, vedtok Kongressen loven Impoundment Control Act av 1974, for å bekrefte dens overordnede rolle. Trumps Hvite hus har kalt denne loven «konstitusjonsstridig» og antydet at Trump vil nekte å adlyde den. Dette representerer en påstand om diktatoriske fullmakter som får Nixons bestrebelser til å blekne i sammenligning.
Mandagens memorandum utstedt av Trumps Hvite hus streber etter å tilrane seg Kongressens myndighet til å allokere finansmidler, og etterlate presidenten den eneste makten til å bestemme hvilke programmer han eller hun vil finansiere. OMB-ordren ga ingen juridisk begrunnelse for hvorfor Trump-administrasjonen ensidig kunne blokkere tidligere vedtatt finansiering.
Mens den har blitt midlertidig blokkert vil Trump og hans fascistallierte forsøke raskt å argumentere saken for USAs Høyesterett, som er pakket av Trump-utnevnte og medsammensvorne.
Etter mandagens OMB-ordre rapporterte Washington Post på tirsdag at United States Office of Personnel Management hadde sendt en e-post til nesten alle dens 2,3 millioner føderale arbeidere – unntatt militæret, immigrasjonspolitiet og postarbeidere – og truet med masseoppsigelser.
E-posten, ifølge Post med overskriften «Fork in the Road», tilbød arbeidere et frikjøp med lønn til den 30. september dersom de aksepterer innen den 6. februar, det vil si om litt over ei uke.
Trump-administrasjonen, der den opptrer som et instrument for finansoligarkiet, planlegger en masseutrensking av regjeringsarbeidere. I et intervju med CNNs Jake Tapper tirsdag ble Stephen Miller, Trumps senior fascistrådgiver, bedt om å svare på Trumps utrensking av 18 generalinspektører – inspector generals (IG) – i løpet av helga.
Miller erklærte at presidentens «myndighet til å sparke enhver føderal arbeider er udiskutabel». Han fortsatte: «Det er ingen juridisk begrensning som kan pålegges presidenten for å si opp en arbeider i den føderale regjeringen som utøver skjønnsmessig politikk.»
Presidenten har faktisk ikke rett til å si opp alle føderale ansatte. Den føderale regjeringens arbeidsstyrke, kjent som United States Civil Service, ble opprettet i 1871 og designet for å sikre at arbeidere ville bli ansatt og forfremmet basert på meritter, snarere enn politisk tilhørighet og bekjentskaper, som tilfellet var under «spoils-systemet» fra tidlig på 1800-tallet.
Trumps utrensking av IG-ene var blatant illegal. Kongressen vedtok i 2022 en lov som påla presidenten å gi 30 dagers varsel om intensjonen å sparke en generalinspektør, som Trump ikke fulgte.
Både i sparkingen av IG-ene og ordren om en frysing av utlegg hevder Det hvite hus i all hovedsak at det ikke er bundet av lover vedtatt av Kongressen eller fullmakter innvilget Kongressen av Konstitusjonen. Det hvite hus gjør det under forutsetningen at denne erklæringen om ubegrenset utøvende makt vil bli sanksjonert av Høyesterett, og ikke vil møte noen seriøs motstand fra det politiske etablissementet.
I løpet av den første uka av hans administrasjon har Trump tatt skritt for å omstøte Konstitusjonen og etablere et autoritært regime som ikke ligner på noe sett i amerikansk historie. Under påskudd av en produsert «invasjon» av immigranter har Trump hevdet krigstidsfullmakter, hevdet retten til å overstyre Kongressens handlinger og utløst en terrorkampanje mot millioner av mennesker.
Frysingen av utlegg gjør det klart at diktaturet Trump forsøker å etablere ikke bare er et angrep på immigranter, men på hele arbeiderklassen. Det som begynte som forfølgelse av migranter er nå et angrep på sosiale programmer, den offentlige utdanningen, helsetjenester og alle sosiale programmer. Trumps administrasjon gjennomfører en fullskala klassekrig, og stripper regjeringen for alle funksjoner bortsett fra krig og represjon.
Finansoligarkiet som kontrollerer det amerikanske samfunnet bruker Trumps administrasjon til å gjennomføre en historisk overføring av rikdom til de superrike. Det som utspiller seg er den voldelige transformasjonen av politiske former for å tilpasses realiteten av oligarkisk styre. Det kapitalistiske demokratiets institusjoner kan ikke overleve under betingelser av slike svimlende nivåer av sosial ulikhet.
Det demokratiske partiet bygger ikke opp noen reell motstand mot Trumps diktatoriske herjing. Dets primære bekymring er å forhindre et utbrudd av arbeiderklasseopposisjon nedenfra, som ville true hele systemet.
Demokratene har lenge samarbeidet om ødeleggelsen av sosiale utlegg. I flere tiår har både demokratiske og republikanske administrasjoner overvåket en historisk overføring av rikdom fra arbeiderklassen til finanseliten. Det er nettopp denne ekstreme konsentrasjonen av rikdom som har ført til Trumps framvekst.
Forsvaret av demokratiske rettigheter og opposisjon mot diktatur kan ikke skilles fra kampen mot selve kapitalismen. Arbeiderklassen, forent på tvers av alle nasjonale og etniske skillelinjer, er den eneste sosiale kraften som er i stand til å stoppe nedgangen til diktatur og sosial ødeleggelse. Den eneste veien framover er utviklingen av en uavhengig massebevegelse av arbeiderklassen, rettet mot den sosialistiske omorganiseringen av samfunnet.