Over 1 000 private jetfly fløy denne uka fra hele verden til den sveitsiske skiferiestedet Davos, med verdens banksjefer, energidirektører og statsoverhoder, for å delta på World Economic Forum.
I forkant av toppmøtet publiserte antifattigdom og veldedighetsorganisasjonen Oxfam sin årlige rapport, som bemerker at verdens milliardærers formue har vokst med $ 2 billioner på ett enkelt år, en rate som er tre ganger raskere enn i 2023.
Den fant at formuen til hver av de 10 rikeste individene i gjennomsnitt vokste med nesten $ 100 millioner dagen i 2024. Mens Oxfam i 2023 forventet at det ville være én billionær ved slutten av tiåret, forventer organisasjonen nå at det vil være fem.
Oxfam skriver at denne eliten nå danner hva den kaller et «aristokratisk oligarki», og samler sin rikdom først og fremst gjennom arv og gir den videre fra generasjon til generasjon.
Rapporten knytter veksten av sosial ulikhet til den økende monopoliseringen av industri. «Der monopolene strammer deres kvelertak på industrier, ser milliardærer deres formuer skyte i været til uante nivåer. Monopolmakt eskalerer ekstrem rikdom og ulikhet over hele verden.»
Oxfam begynte i 2014 tradisjonen med å publisere en årlig rapport om ulikhet i forkant av World Economic Forum. Det året hadde verdens rikeste mann, Bill Gates, en nettoformue på $ 76 milliarder. I dag har Elon Musk, verdens rikeste mann, en nettoformue som er mer enn fem ganger det beløpet, på $ 427,5 milliarder.
Oxfam advarte i sin 2014-rapport: «Denne massive konsentrasjonen av økonomiske ressurser i hendene på færre mennesker presenterer en betydelig trussel mot inkluderende politiske og økonomiske systemer.»
Over et tiår seinere er denne advarselen ikke i framtiden, men i nåtid. I Frankrike, Tyskland og Storbritannia har nyfascistpartier oppnådd store valgvinninger. Og i USA har Donald Trump, en mann som i 2020 forsøkte et fascistkupp, nok en gang blitt skjøvet av Amerikas oligarki inn i Det hvite hus.
Trump, travelt opptatt med å føre tilsyn med det han har kalt en «revolusjon» i den amerikanske staten, deltok ikke personlig på arrangementet. I stedet deltok han online, der han leverte korte kommentarer på en gigantisk skjerm til over 850 konferansedeltakere. Som David Ignatius fra Washington Post beskrev det:
Trumps bilde dominerte rommet fra mange skjermer. Nedenfor kinostørrelse-keiseren satt fem business og politiske ledere i sentrum på scenen, som så bittesmå ut i deres seter med WEF-logoen. En gang kunne de selv ha blitt kalt «universets mestere», men nå var de bare supplikanter som lobbet softballspørsmål til der Übermensch.
Trump satte seg over bank- og energidirektørene i panelet, som bukket, smigret og berømmet ham. Men som enhver diktator, han snakker ikke bare for seg selv, men for en sosial klasse. Trump ga stemme til det amerikanske finansoligarkiets mest rovgriske instinkter. Hans visjon om USA er en der selskaper står fritt til å utbytte landets arbeidere til døde, forgifte dets luft og dumpe giftig avfall i dets vann.
«Min administrasjon har ... begynt historiens største dereguleringskampanje, som langt overgår til og med de rekordsettende bestrebelsene i min forrige periode,» sa Trump. Han lovet «det vil ikke være noe bedre sted på jorda» for å kunne «bygge fabrikker eller vokse et selskap» enn i USA.
Trump hevdet at den amerikanske selskapsskatten nå er på 21 prosent, «og nå skal vi redusere den fra 21 til 15 prosent». Han la til: «15 er omtrent så lavt som det går. Og den desidert laveste i et stort land.»
Dette programmet, sa Trump, er «en revolusjon av sunn fornuft». Det er faktisk «sunn fornuft» blant oligarkene – folk som ikke kan huske sist gang de fløy med et kommersielt flyselskap og som ikke kan forstå hvorfor arbeidere engang vil stille så urimelige krav som å tjene nok til å spise og ikke arbeide til de stuper om døde.
Men Trump forlanger underkastelse ikke bare fra den amerikanske befolkningen, men fra hele verden. Han mobbet, truet og lokket. Donald Trump, den dømte forbryteren, reality-TV-stjerna og eiendomssvindleren, påtok seg rollen som en Capo di Tutti Capi, og ga oligarkene i Europa «et tilbud de ikke kan avslå».
Mitt budskap til alle selskaper i verden er veldig enkelt: Kom og lag deres produkter i Amerika, og vi vil gi dere blant de laveste skattene av noen nasjon på jorda. Vi bringer dem ned veldig betydelig, selv fra Trumps opprinnelige skattekutt. Men hvis dere ikke lager deres produkter i Amerika, som er deres privilegium, da må dere ganske enkelt betale en toll.
Etter dette gjentok Trump hans trusler om å annektere Canada. «Jeg sier at dere alltid kan bli en delstat, og hvis dere er en delstat da vil vi ikke ha noe underskudd.» Dagen etter ringte Trump til Mette Frederiksen, den danske statsministeren, for å forlange at hun overlater den arktiske øya Grønland til USA. «Intensjonen var helt klar. De vil ha den», sa en tjenestemann som lyttet til samtalen til Financial Times. «Danskene er nå i krisemodus.»
Det er en dyp forbindelse mellom Trumps innenlandske bestrebelser for å skape et finansoligarkiets diktatur og hans bestrebelser for å underlegge seg de amerikanske kontinentene og Europa, som begynner med hans oppfordringer om annekteringen av Canada. Vladimir Lenin karakteriserte for over 100 år siden, i hans banebrytende verk Imperialisme fra 1916, det han kalte «kapitalismens høyeste stadium».
Monopoler, oligarki, strebenen etter dominans og ikke etter frihet, utbyttingen av et økende antall små eller svake nasjoner av en håndfull av de rikeste eller mektigste nasjonene – alt dette har gitt opphav til imperialismens karakteristiske kjennetegn, som tvinger oss til å definere den som parasittisk eller råtnende kapitalisme.
Som på Lenins tid, de mest grunnleggende og essensielle kjennetegnene ved den imperialistiske samfunnsordenen er i ferd med å bli dominerende. I den innenlandske sfæren er det diktatur, monopol og arbeiderklassens stadig tiltakende armod. I internasjonale relasjoner er det piratvirksomhet, kolonialisme og sammensmeltingen av økonomisk og militær politikk med formålet global dominans. Alle disse prosessene av kapitalistisk forråtnelse finner deres kombinerte uttrykk i Trump: oligarkenes Führer.
Finanskapitalens diktatur, som Trump og hans medoligarker etablerer, er på arbeiderklassens bekostning, som Trump håper å redusere til elendig armod i det oligarkens paradis han etablerer.
Men alt av moderne historie lærer at slike enorme konsentrasjoner av rikdom og makt uunngåelig varsler revolusjonære omveltninger. Arbeiderklassen, som produserer alt av samfunnets rikdom, og på et øyeblikk kan bringe hele samfunnet til stillstand, vil ha sitt å si om denne saken.