I en handling mandag kveld som åpent oppmuntrer og oppildner til vold mot alle dem som opponerer mot hans fascistiske politiske orienteringer, benådet eller omgjorde president Donald Trump dommene til hver eneste deltaker i stormingen av US Capitol den 6. januar 2021.
De Trump hyller som «J6-gislene» kom for fire år siden til Capitol på hans kommando, bevæpnet med ei rekke forskjellige våpen og med tilgang til lagre av geværer og ammunisjon. De herjet gjennom kongresskontorer på jakt etter å gripe og henrette enhver som sto i Trumps vei, og reiste ei galge for å henge USAs visepresident.
Trump hadde i flere måneder før 2020-presidentvalget planlagt det WSWS i september 2019 karakteriserte som et «coup d’état ... som igangsatte et komplott for å etablere et presidentdiktatur».
Flertallet av de republikanske kongressmedlemmene var aktive deltakere i komplottet, og stemte for å stoppe sertifiseringen av valgresultatene, mens demokratene sto til side og ikke foretok seg noe. Biden appellerte faktisk til Trump om å gå på nasjonalt fjernsyn da det sto på.
Republikanske kongressledere, og til og med Trumps egen visepresident JD Vance, virket overrasket av benådningenes vidtrekkende karakter, siden de i flere uker hadde erklært at «selvfølgelig» måtte alle som var dømt for vold mot Capitol Police straffes. Det er logisk å konkludere at Trump bestemte seg for å gi hans fascistiske sjokktropper maksimal oppmuntring, etter å ha tatt mål av ryggradsløsheten til hans nominelle opponenter i Det demokratiske partiet, som kollaborerte i hans innsettelse uten den aller minste uenighet.
Stewart Rhodes, grunnlegger og leder av OathKeepers, som fikk hans 18-år-lange fengselsstraff omgjort, hadde i løpet av timer møter med republikanske kongressmedlemmer for å diskutere ytterligere tiltak for å få løslatt andre fascistkjeltringer dømt for forbrytelser begått på andre dager enn den 6. januar, og derfor ikke var dekket av Trumps første benådning.
Enrique Tarrio, lederen av Proud Boys, ble løslatt fra hans 22-år-lange fengselsstraff, idømt for hans felles rolle med Rhodos som hovedorganisator av de paramilitære gruppene som var spydspisser for angrepet på US Capitol.
Det var til Proud Boys Trump ga anvisningen, under en debatt med Biden i 2020, om å «tre tilbake og stå ved». Dette er styrkene Trump tilkalte til Washington den 6. januar, med løftet at det «ville bli vilt». Med hans massebenådning har Trump effektivt sett tillagt en ny instruks: «Gjør deres verste. Jeg vil beskytte dere.»
Trump har en klar forståelse av impotensen og feigheten til Det demokratiske partiets etablissement og dets apologeter i selskapsmedia og pseudo-venstre gruppene.
Det demokratiske partiet brukte år på å dekke over omfanget av det som skjedde og beskytte de republikanske deltakerne i konspirasjonen. Deres mantra var, som Biden formulerte det etter kuppet: «Vi trenger et sterkt Republikansk parti.»
Biden-administrasjonen blokkerte enhver seriøs etterforsking av angrepet på US Capitol, og tillot Trump og hans medsammensvorne i Det republikanske partiet og militær-etterretningsapparatet å gjenoppta deres angrep på demokratiet mens justisdepartementet fokuserte sin oppmerksomhet utelukkende på det laveste nivået av gjerningsmenn.
Mens de dekket over kuppforsøkets omfang tilbrakte demokratene de fire neste årene med å gå store amerikanske selskapers ærender og føre krig over hele verden: politiske orienteringer som med rette gjorde dem foraktet.
Resultatet er at presidenten som organiserte 6. januar-kuppet, i et forsøk på å forbli i embetet som en ikke-valgt diktator i strid med den massive avstemmingen mot ham i 2020-valget, har vært i stand til å komme tilbake til Det hvite hus igjen, ikke ved voldelig angrep, men by default.
Kontrasten i bruken av presidentmakten den 20. januar ble påfallende beskrevet av journalisten Jeffrey Toobin, en av en håndfull borgerlige kommentatorer som har skrevet kritisk om både Biden og Trumps handlinger. Biden benådet hans nærmeste familie og nære politiske allierte i 6. januar-komitéen som mislyktes i å etterforske kuppet, for å beskytte dem mot gjengjeldelse. Trump benådet hans kohorter og undersåtter for å forberede et nytt angrep. Toobin skrev: «Mr. Biden spilte forsvar, Mr. Trump angrep.»
Når det er sagt, det er ikke Det demokratiske partiet og selskapsmedia som vil ha det siste ordet om Trump-administrasjonens utsikter. Det er arbeiderklassen, både i USA og internasjonalt. Det er ingen tvil om at volden og statsrepresjonen som blir utløst i Amerika vil komme som et enormt politisk sjokk. Arbeiderklassen må advares, og den må tenke nøkternt gjennom sin respons.
Trump kommanderer ingen stor brønn av folkelig støtte. Han vant 2024-valget med 49,8 prosent av de avgitte stemmene, sammenlignet med 48,3 prosent for demokraten Kamala Harris. Hans politiske beslutninger er enda mer upopulære, med to tredjedeler av respondentene på nylige rundspørringer som opponerer mot benådningen av de 6. januar-kriminelle.
Uansett den initielle forvirringen utløst av Trumps antiimmigrant rasisme, som forsøker å avlede arbeiderklassens harme over inflasjon, arbeidsledighet og forverrende sosiale betingelser inn i ei blindgate, millioner av arbeidende mennesker vil bli forferdet over det forestående politi-militære angrepet på deres naboer, arbeidskolleger og venner. Et folkelig oppgjør med Trump er uunngåelig.
Det avgjørende spørsmålet er at arbeidere må erkjenne at kilden til angrepet på demokratiske rettigheter ikke bare er fascistpresidentens rabiate oppfatninger, men krisa i verdens kapitalistsystem. Som WSWS skrev tidligere denne uka, «Trump representerer kvintessensen av den amerikanske styringsklassen. Hans personlige karaktertrekk er et avskyelig uttrykk for hovedtrekkene i oligarkiet av milliardærer, hvis rikdom og makt har svulmet opp til uforlignelige dimensjoner i løpet av de fire siste tiårene.»
Arbeiderklassen må fremme sitt eget uavhengige program, basert på et revolusjonært sosialistisk perspektiv, rettet mot finansoligarkiet som helhet, inkludert begge dets politiske partier, demokratene like mye som republikanerne.